Farlig jonsoknatt
Tre søstre 34, Bente Pedersen
Schibsted, 2010
ISBN: 978-82-516-4569-0
252 sider
Lille Inga Maret er fascinert av alle bålene folket ved fjorden tenner i jonsoknatta. Etter at Aile har sovnet, sniker hun seg ut for å feire midtsommer, hun også. Lite aner hun om hva som kommer til å møte henne når hun klatrer over gjerdet til innmarka …
Hun kjente at det dundret i bakken, men hun forsto ikke hva det var, og hun rakk ikke å flykte da hun snudde seg og så oksen komme rett mot henne. Hun skrek – og så ble det mørkt.
Magnus Rehnberg bestemmer at Nelle skal ta med seg Lukas og Daniel til Mattisgård for å hilse på Stina, som blir både overrasket og glad over å se venninnen igjen. Men også den mystiske spanjolen fanger hennes oppmerksomhet …
Det blir en farlig jonsoknatt for flere av karakterene som befolker bokserien Tre søstre. Verst rammes lille Inga Maret, og denne hendelsen bringer gamle hendelser og hemmeligheter fram i lyset...
Å, jeg er så glad i dem alle sammen! Det er jo fiksjonskarakterer, men de tar skikkelse og farge og blir levende mellom boksidene likevel. Da er det ikke vanskelig å leve seg inn i handlingen og føle med dem, både i gode og i tunge stunder. Et mål er i alle fall endelig nådd i denne boka, selv om også denne gledesstunden blir blandet ut med alvor og redsel.
Forfatteren bruker igjen spesielle evner, syn og lignende for å skape spenning, og i denne boka blir også noen funderinger og dilemmaer med tanke på fremtiden viktig. Gode krefter og makt til å hjelpe andre er ikke kun en velsignelse, de kan skape problemer og fastlegge livsveien videre også. En av de yngre karakterene kommer enda tydeligere fram, og gjennom utviklingen som skjer i denne boka legges det også uante framtidsplaner og det skapes nysgjerrighet knyttet opp mot disse. Jeg ser spesielt fram til å lese mer om akkurat dette framover. Samtidig er det mye annet "i bakgrunnen" også som jeg er spent på eller gleder meg til å lese mer om, så interessen holdes absolutt ved like i Farlig jonsoknatt.
Slutten fikk meg til å trekke på smilebåndet og avslutter boka på en rolig og fin måte. Perfekt etter det mer alvolige innholdet ellers, den gir en god følelse man kan ta med seg videre etter at den er lagt bort.
Karakter:
Lest:
29. - 30. november 2010
Neste bok:
Bedragets pris
Forrige bok:
Innrømmelser
