Fata morgana

Farsarven 8, Ellinor Rafaelsen

Cappelen, 2007
ISBN: 978-82-02-26874-9
188 sider

- Slipp henne, Sigvart!
- Faen heller, ikke legg deg borti hva jeg gjør, svarte mannen som sto og holdt et fast grep om skulderen på Gunnhild. - Jeg så henne først. Bare pigg av dere, så tar jeg meg av...
- Slipp henne! Den unge mannens stemme skalv.
Gunnhild selv var for sjokkert til å få frem en lyd, hun bare stirret på det unge ansiktet i det bløte lampelyset mens følelser som lenge hadde vært under lokk nå sprengte seg frem med en nesten smertefull styrke.
- Hva i helvete har du med å blandet deg i dette? snerret mannen som het Sigvart sint.
- Slipp henne, gjentok den unge mannen hardt og ga kameraten sin en hard dytt så han vaklet bakover, bort fra Gunnhild. - Du rører henne ikke!
- Hvorfor...?
- Fordi hun er moren min!

I bok nummer 8 blir både Gunnhilds og Emilies liv forandret. Gunnhild, som er på vei hjem til Norge, blir ansatt som kokke på skipet DS Ulrikke. Tilfeldigvis det samme skipet som eldstesønnen Kristian også jobber på. Emilies tid hos familien Weger går også mot slutten, og nå er det hun som tar den lange turen over til Amerika for å møte moren sin.
Guro får også en opplevelse hun kanskje ville ha vært foruten, da hun blir med som statist i illusjonistesemblet Fata Morgana...

Nok en underholdende bok, som var utlest ganske raskt. Jeg synes fortsatt handlingen er spennende, enten det nå er Gunnhild eller noen av barna vi følger. Nå håper jeg Gunnhild får oppleve litt lykke snart - gjerne sammen med flere av barna - og at det ordner seg for henne når hun kommer hjem til Norge. Jeg har et håp om at hun skal treffe igjen Wilhelm Bleker slik at de to kan få hverandre, men det blir jo vanskelig nå siden han reiser over til Amerika sammen med Emilie. Lurer på hva de to kommer til å få oppleve der?

Guros vei mot berømmelse er også lang, og jeg håper det skjer noe avgjørende snart. Jeg liker ikke at ting trekker ut i langdrag, men kanskje gir hun opp drømmen nå som hun har møtt Bernhard? Jeg er nysgjerrig på fortsettelsen.
Boka var underholdende men jeg savner det lille ekstra, slik som de forrige bøkene har hatt. Den lille ekstra piffen og dramatikken i handling, og kanskje noen overraskelser. Likevel er jeg godt fornøyd med Fata morgana og leser gjerne videre.

Karakter:


Lest:
7. - 8 juni 2008

Neste bok:
Ny horisont

Forrige bok:
Skjebnens veier