Fedra
(Originaltittel: Phèdre)
Jean Racine
Det Norske Samlaget, 2006
ISBN: 82-521-5433-6
83 sider
Jean Racine (1639-99), fransk dramatikar, var ein fornyar av tragediekunsten og er kjend for psykologisk djuptloddande kvinneroller. Phèdre hadde premiere i 1677. Hovudpersonane i tragediane hans er alle kvinner, og Fedra er den mest Racine'ske av dei alle: lidenskapeleg og ulykkeleg. Emnet for stykket er henta frå dei hellenske mytene og frå den klassiske hellenske og romerske diktninga.
Stykket er skrive på alexandrinsk versemål, men sjølv innanfor denne strenge rimbygginga lèt Racine personane sine tale eit frasefritt språk som fell naturleg på tunga. Halldis Moren Vesaas har meisterleg gjendikta stykket til nynorsk. Gjendiktninga vart gjord på oppdrag for Det Norske Teatret i 1960.
I 4. utgåva er forordet til Racine teke med, omsett av Atle Kittang. I tillegg er det sett inn versenummer.
Fedra-tragedien hadde jeg ikke noe kjennskap til før jeg leste den, annet enn at jeg visste at den sto på pensum for meg. Jeg har tidligere hatt glede av de andre tragediene jeg har lest så langt i dette studieåret, og jeg var derfor litt spent nå som denne sto for tur.
Da jeg først begynte å lese tragedien syntes jeg ikke at jeg kom noe særlig inn i den. Jeg ble ikke fenget i den grad jeg hadde håpet, og jeg må innrømme at jeg deretter prøvde å komme meg raskt igjennom den, for å så kunne ta fatt på noe annet lesestoff som lokket mer. Da jeg kom halvveis ble det likevel til at jeg la den fra meg istedet for å bli ferdig, og det var ikke akkurat så dumt. For det jeg oppdaget da jeg tok den opp noen dager senere, for å ta for meg de siste aktene og scenene, var en helt annen leseopplevelse enn jeg hadde først. Jeg tok meg sammen istedet for å haste gjennom den, og tok meg tid til å nyte gjendiktningen til Halldis Moren Vesaas - som virkelig er mesterlig , poetisk og nydelig. Jeg begynte å identifisere meg mer med hovedpersonen Fedra selv, fant glede i mytene og utviklingen i tragedien, selv om den naturlig nok ikke er særlig lystig lesing. Men det skal det jo heller ikke være.
Jeg angrer på at jeg nærmest skumleste og tok lett på den ved første gjennomlesning. Da jeg leste den neste gang tok jeg meg bedre tid og fikk en mye mer komplett og fin leseopplevelse. Karakteren blir derfor høyere nå og jeg gir den en svak 5'er.
Karakter:
Lest:
5. - 10. november 2008
3. desember 2008
