Feiden

Sverdkvinnens ætt 4, Lena M. Bakke

Aller, 2008
ISBN: 978-82-8156-641-5
253 sider

Åsen, år 810. Karl bringer Fagerhild og hennes nyfødte datter trygt tilbake til barndomshjemmet. Men hendelsene i fortiden preger Fagerhild, og hemmelighetene er mørke. Hvis de blir kjent kan de utløse det hun rykter mest av alt - en familiefeide. For å beskytte de menneskene hun elsker, er hun nødt til å holde hemmelighetene for seg selv. Men fortiden er i ferd med å innhente henne ...

Tordar fnyste. "Jeg innser at jeg ikke får gjort noe her og nå. Men denne jenta dere prater om, Fjalers datter, får dere ta godt vare på og oppdra vel, for hun er Fjalers arving. Og når hun blir fem år gammel henter jeg henne hjem til oss, hennes farsslekt, der hun i følge alle lover og tradisjoner hører hjemme når noe har skjedd med foreldrene slik at de ikke lenger kan bo sammen."
"Nei!" Det var Fagerhild som hevet stemmen denne gangen. "Aldri om Ása skal bo i et hjem som deres!"

Jeg synes at bok 4 var hakket bedre enn den forrige også, så kurven har bare gått oppover i de bøkene som har kommet ut til nå, etter min mening. Så får vi se om den utviklingen fortsetter videre. I Feiden kommer det også inn litt mer mystikk og ondskap, med nidstangen som dukker opp og konsekvensene den kanskje får...

En ting som er litt annerledes med disse bøkene i forhold til andre serier, er at det ikke er noen parallell-handlinger eller stadig skifte av synsvinkler. Vi følger hovedpersonen i hver bok - med kanskje noen få glimt av tidligere hendelser eller andre epidoder fra en annens synsvinkel - og det er det vi får. Så langt har dette forsåvidt vært greit, det skjer stadig noe likevel og man blir jo forsåvidt godt kjent med personen som er i fokus og hennes tanker og følelser. Likevel hadde det vært artig med innblikk i andres tanker og liv også, selv om jeg ikke direkte føler det som noe savn. Bøkene er lettleste og underholder greit, og handlingen beveger seg i et passende tempo fremover.

Uansett angrer jeg ikke på at jeg begynte å lese denne serien, selv om den ikke helt kommer opp mot favorittserien min fra Vikingtiden; Ulveøyne. Likevel er Sverdkvinnens ætt god å ha for å slå ihjel noen timer den også.

Karakter:


Lest:
24. mars 2009

Neste bok:
Flukten

Forrige bok:
Jakten