Fjellet
(Originaltittel: Harðskafi)
Arnaldur Indriðason
Cappelen Damm, 2009
ISBN: 978-82-02-28779-5
320 sider
En iskald høstkveld blir en kvinne funnet død. Hun har hengt seg i sommerhuset sitt. Maria hadde aldri kommet over morens dødsfall for to år siden, og hadde vært plaget av depresjoner. alt tyder på at hun har tatt sitt eget liv. Men Erlendur klarer ikke å slå seg til ro med denne konklusjonen. På eget initiativ begynner han å grave i saken. Parallellt jobber han med to gamle forsvinningssaker, også dette er uoffisiell etterforskning. Samtidig som han nøster opp fortidige tråder i ofrenes liv, blir han konfrontert med det som er uoppgjort i sin egen tilværelse - og de store spørsmålene om liv, død og tro.
Arnaldur Indridason serverer et utradisjonelt krimmåltid, krydret med flere forsvinningssaker, liv etter døden, medier, ånder og gjenferd, og et selvmord som kanskje ikke var det likevel...?
Det er noe med den islandske "magien" og stemningene midt i en moderne tid som gjør at jeg liker bøkene hans godt. Den første var helt klart den beste for meg, men de andre har ikke akkurat vært borte vekk de heller. Bøkene er gode selv om de ikke er fantastiske - men gamle Erlendur og sagaøya har meg likevel i sin hule hånd det meste av tiden. Disse krimbøkene fra Island har et helt eget særpreg.
Fryktelig spennende kan ikke Fjellet sies å være akkurat, den er heller interessant. Og ikke minst føles den original i forhold til hva jeg tidligere har lest, for dette er ingen typisk krimbok. Indriðason skriver likevel godt som alltid, og jeg lever meg inn i de ulike sakene som Erlendur etterforsker i det stille når han her går sine egne veier. I denne boka er det et ekstra sterkt fokus på forsvinningssaker, noe som atter en gang fører tankene over på hans egen barndom og den vonde vinternatten som stadig forfølger ham...
Den eldre brorens frostskader ble leget, men etter dette ble han svært stille og gikk mye alene. Mens familien bodde på Bakkaselshjáleiga, ble det sagt at han ofte dro opp i fjellet og lette etter brorens jordiske levninger. To år etter hendelsen flyttet familien til Reykjavik, og Bakkaselshjáleiga ble lagt øde.
Også når det gjelder avslutningen på saken skiller boka seg ut fra tidligere bøker. Litt skuffende kanskje? Men samtidig er det forståelig at forfatteren valgte disse utveiene.
Karakter:
Lest:
29. mars 2010
Les også:
Myren
Gravstille
Røsten
Vannet
Vinterbyen
Irrganger
