Flammer i natten
Livets lenker 9, Christin Grilstad Prøis
Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-34864-9
254 sider
Gudbrandsdalen, 1857
Elen og Anker får omsorgen for Veras barn. Men ikke lenge etter klarer søsteren å rømme fra kjelleren på lensmannsgården. Med Vera på frifot er ingen trygge, selv ikke barnet.
En natt våkner Sigmund av at Forstergården står i flammer, og han ser sitt snitt til å stikke av. Øydis blir med ham, for Jorid er sporløst forsvunnet.
Hver gang øynene lukket seg, så Sigmund det sprakende gnistregnet som lyste opp nattehimmelen. De hadde flyktet hals over hode. Himmelen hadde vært blodfarget av infernoet på Forstergården. Øydis' fortvilte skrik satt fremdeles i ørene. Han hadde fryktet at hun ble vettløs den natten. Men når Sigmund nå tenkte tilbake, var han slett ikke sikker på om hun skrek av frykt eller glede.
Et hatefullt oppgjør er i emning, nye og vonde detaljer fra fortiden avsløres, og det blir store forandringer på doktorgården...
De første kapitlene fløy avgårde i Flammer i natten. Vi forlot Elen i en lei knipe i forrige bok, og denne boka åpner med den samme dramatiske situasjonen. Men spenningen når ikke klimaks med én gang for deretter å avta; forfatteren gir oss innblikk i dramatikken men skifter så til to andre karakterer i de neste kapitlene, før vi brått hopper tilbake til Elen igjen. Her må man bare lese på om man raskt vil få visshet om utgangen av det hele. Drivet framover til det hele var avgjort var det altså ingenting å si på.
Sigmund og Øydis har nå lagt ut på et nytt kapittel, og deres framtid virker ganske åpen. Snøballen har begynt så smått å rulle, og dette lover godt for kommende bøker. Kanskje skjer ikke det jeg venter på med én gang, men det er i alle fall enda en ting å se fram til. Forhåpentligvis drøyer det ikke så lenge.
Det er flere spenningspunkter lagt ut underveis i boka. Vera fortsetter å skape uro, og er fortsatt en av de karakterene jeg fascineres mest av, selv om forholdet til henne kan være litt ambivalent til tider. Hun har mye dybde, og kjedelig er hun i alle fall ikke!
Dagene på doktorgården er fortsatt ikke av det enkle slaget, det legges planer og det oppstår ulike forviklinger og forsvinninger. Handlingen hadde mye å by på denne gangen, og den tar et godt sprang framover når det gjelder framgang. Noe er ennå ved det gamle og har ikke fått noen løsning eller avslutning, men alt det nye som kommer inn og de gamle trådene som det spinnes videre på holdt fast oppmerksomheten min fra første til siste setning.
Avslutningen er også flott planlagt. Den er hemmelighetsfull og fryktelig uviss, og her har man noe å lure på før neste bok er i handelen. Akkurat nå, rett etter å ha lest ut boka, har jeg ikke peiling på hva svaret kan være. Og jeg elsker det! Så spørs det da om jeg ser sammenhengen i løpet av ventetiden, eller om forfatteren greier å overraske meg i neste bok.
Karakter:
Lest:
17. mars 2011
Neste bok:
Evig din
Forrige bok:
Løftet
