Flammerov

Ulveøyne 11, Trude Brænne Larssen

Bonnier/Semic, 1997
ISBN: 82-535-1996-6
219 sider

Hun hadde forandret seg så fort! Torgeir kjente knapt igjen henne. Hun gikk foran ham på stien. Kunne han... regne med henne? At hun var våpenfør, var det ingen tvil om, det så han av måten hun bare bue og pilkogger på. De var som gamle venner. Men ville vettet hennes holde når det gjaldt? Ville hun klare å se Gråheim igjen? Eller ville hennes ønske om å berge faren som var fanget føre dem ut i vettløs fare? Nå som det brygget opp til Tor-vær...

Torgeir så hennes midjelange, svarte hår pendle rolig fra side til side over den sterke ryggen. Og hun var stø på foten. an kunne ikke se ansiktet, men han kjente det lysegrå, faste blikket. Det var vilje i de øynene, hadde han sett. Med ett hadde han forstått det alle andre påsto; at hun hadde ulveøyne. For ham var det nytt, det farlige glimtet i sølvblikket hennes...

Som tidligere nevnt så liker jeg at bøkene så langt i serien har vært veldig forskjellige, på flere måter. I denne boka møter vi en Ulva som er ganske annerledes enn hva vi har møtt før, og det er både trist og interessant lesing. Jeg lever meg alltid inn i Ulvas situasjon, uansett hvordan hun har det. I glede, sorg eller frykt - alt er så godt beskrevet at det er umulig å ikke bli fanget inn i historien og få sympati med henne. Hun er også spesiell og skiller seg ut på flere måter, og Ulva er nok en person jeg sent kommer til å glemme, selv lenge etter at bøkene er ferdiglest. Så langt har jeg i alle fall fått stort utbytte av serien, kjempefine bøker.

Spenningsmessig synes jeg boka først tok seg skikkelig opp i de siste kapitlene av den, der det kom flere dramatiske avgjørelser og hendelser som perler på en snor. Nok en gang skapes det forventninger og spørsmål fremover, og nok en gang har jeg liten anelse om hvilke ess forfatteren sitter med i ermet. Akkurat slik jeg liker det! :)

Karakter:


Lest:
26. desember 2008

Neste bok:
Arvesølv

Forrige bok:
Vådeskudd