Flik av en ny himmel
Storgårdsfolk 52, Eva J. Stensrud
Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-34288-3
254 sider
Frederikkes ubetenksomhet får store konsekvenser, både for henne selv og andre. Også Ingeborg står ved et veiskille. Dersom hun skal bevare forstanden er det bare én retning å velge, men beslutningen hun fatter, rammer uskyldige. Og Elias tar endelig bladet fra munnen.
Ordene fikk det til å gå rundt for Ingeborg.
- Bor Mikko på Abeltorp?
Frederikke sukket, men det var tydelig at hun frydet seg over det hun nå skulle servere. - Jeg kan visst likså godt fortelle deg resten med det samme. Mikko har nemlig oppdaget at Karo har et barn. Hun heter Christiane og er det vakreste barnet i verden.
Det første kapitlet av Flik av en ny himmel åpner med dramatikk ute på sjøen, og vi får svaret på et spørsmål som i et par bøker har ligget åpent. En litt uventet løsning, i alle fall ikke en som lå nærmest i tankene da dette var aktuelt. Men uventede innslag er ikke å forakte, og det er alltid tilfredsstillende å få servert løsningen på et mysterium.
Jeg smilte og humret meg gjennom de påfølgende sidene, som forteller om en traust hedmarking og prat om vær og avling, og om en mer bardus og lattervekkende kapellan på frierferd. Herlige karaktertegninger, og det er spesielt de originale karakterne som jeg har falt mest for i serien, selv om jeg har mange favoritter i persongalleriet utenom også. Her er det flust av umake personligheter som gir bøkene det lille ekstra på denne fronten. Boka forsvant unna i en fei, men jeg er igjen sugen på forandringer.
Både Anne og Ingeborgs situasjon går framover med museskritt. Selv om det er både forståelig og naturlig at ting tar tid, at alt ikke kan løses uanstrengt og bli såre godt ved å knipse i fingrene for noen av dem, så har jeg blitt og er fortsatt utålmodig likevel. Da spesielt med tanke på førstnevnte konflikt, som har vært en problemstilling i et utall bøker, selv med de små fremskrittene som nå og da har funnet sted. For selv om situasjoner utbroderes og det er småting som skjer og kommer til, så tar det tid. Og når konflikter trekker så mye ut i langdrag, så forsvinner noe av den største interessen min også med tiden, sakte men sikkert. Og jo lengre serien har pågått, jo lettere merker jeg at dette kan skje for min egen del. Nei, da kunne jeg heller tenkt meg å lese mer om friersprellene på Hedmarken istedet, mer om Amerika, eller det spenningsfylte forholdet mellom Martha og løytnanten. Innslag som ennå ikke er gammelt nytt.
Jeg gleder meg derimot over innblikkene fra Mikkos ståsted; å få innblikk i hans forhåpninger, liv og tanker igjen. Forhåpentligvis dreier handlingen sakte men sikkert mot en ny kurs framover. Avslutningen og valget som blir tatt i nest siste kapittel kan tyde på det, og det er veldig gledelig og oppløftende.
Til trodd for mine innvendinger var også dette en lettslukt bok som gikk unna uten pauser. Men som nevnt er det i mine øyne er det for lengst på tide at minst en av de gamle flokene løser seg, og gjerne at det skjer noe forløsende på andre hold også. For det er det jeg er spent på! Det finnes da flere ting å se fram mot og vente på å få lese om i Storgårdsfolk, og det er jo et stort pluss og en drivkraft for å fortsette også - selv om jeg ser for meg at løsningene ikke vil komme som perler på en snor i neste bok heller.
Jeg liker fortsatt serien. Men enda så velskrevet og godt skildret handlingen er, så blir jeg ikke oppslukt av enkelte deler av den akkurat nå slik som tidligere. Akkurat dette kan jo heldigvis fort endre seg igjen, alt etter hvilke veier handlingen tar videre. Og avslutningen sitter som den skal når det kommer til cliffhanger-spenning.
Sterk 3'er.
Karakter:
Lest:
5. september 2011
Neste bok:
(?)
(1. januar 2012)
Forrige bok:
Frieri og fanteri
