Flukt og forsoning
Storgårdsfolk 9, Eva J. Stensrud
Damm, 2002
ISBN: 82-04-07583-9
250 sider
Tilværelsen faller sammen rundt Johanna. Det siste, knusende slaget blir for mye, selv for henne, og hun forsøker desperat å flykte fra smerten. Men Johanna er omgitt av mennesker som bryr seg om henne, og de slipper henne ikke. Med Aschenberg og Mats i spissen hegner de om henne.
Mats klemte hånden hennes. - Det blir sammar'n nå, jinta mi. Varmen kjæm og tine øss opp att. Vi samle øss kræfter,akkurat som dyra. Kønnet spire og potetgrase veks. Kløver'n står feit og frodig i enga. Itt'nå vondt kæn hende en hedmarksbonde da.
Helt uventet sto tårene i øynene hennes. Var det ikke slik hun tenke allerede i mars? At solen hadde snudd, dagene blitt lengere, at alt var løfterikt, lyst og lett?
Da jeg leste det som sto på baksiden av denne boken, hadde jeg en forutanelse av hva som ville skje. Dessverre så hadde jeg rett... :(
Boken er levende og spennende skrevet, hele veien igjennom. Det at dialogene i boken er skrevet på dialekt, gjør den ekstra troverdig. Vi følger Johanna gjennom bryllupsforberedelsene til hennes og Christians bryllup, og den store sorgen som rammer henne og hennes familie. Samtidig får vi mye innblikk i tjenestefolkets og de andre på gårdens liv, og ikke alle har det like lett, det er både mye sorg men også glede som blir beskrevet. En bok full av følelser.
Flukt og forsoning var en spennende og underholdende bok, som gjør at jeg venter meget utålmodig på nesten bok i denne serien.
Karakter:
Lest:
23. september 2002
Neste bok:
Engletårer
Forrige bok:
Sirklene sluttes
