Flyktning

Legdebarna 12, Trude Brænne Larssen

Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-34273-9
254 sider

Marte har forlatt overfallsmannen livløs i veikanten. Overbevist om at hun vil bli satt i fengsel og henrettet, velger hun nærmeste utvei - flukt. Planen er å reise til Christiania og skaffe seg post som guvernante, men først må hun komme seg til Bodø.
Karoline blir fra seg av frykt da hun oppdager at søsteren er borte. Hun må holde det hemmelig for moren, som ikke vil tåle en slik påkjenning, og tyr til kjæresten sin for å finne råd.

Stille hektet Marte haspen av døra til vedskjulet og åpnet den så sakte at knirkingen knapt var hørbar. Noen tomme striesekker var gode å ha. Hun rigget seg til bak en stabel med ved. Hun var så fryktelig trøtt! Hun måtte hvile. Kanskje forsøke å sove litt, så hun fikk krefter til å fortsette. Hun hadde liten tid før hun måtte gi seg videre. Innen kvelden kom, burde hun være langt unna. Hun skulle aldri komme tilbake hit, visste hun.

Åpningskapitlene veksler mellom lettelse og sinne, uro og håp. Har det verst tenkelige skjedd med Marthe? Karoline er fryktelig redd - og har ingen andre å klandre enn seg selv. Hun lovet jo å passe godt på veslesøsteren ...

Som tittelen proklamerer blir det å være på flukt en viktig del av handlingen. Fra det fatale øyeblikket som forrige bok avsluttet med veksler de påfølgende kapitlene mellom å følge Karoline hjemme i Skrinnvær, og Marthes ferd mot en ukjent framtid. Her er det mye nytt å lese om fra Marthes synsvinkel, og handlingen holdt lett på oppmerksomheten og interessen min.
Jeg er nødt til å trekke fram Lina, Aksels mor, som er en hjertevarm figur som det er lett å bli glad i. Og som fascinerer. Hun løsriver seg fra papiret når jeg leser (det gjelder forsåvidt alle karakterene), og tegnspråket og evnene hennes gjør henne ekstra spesiell. Det er så godt at kloke og gode solskinnsmennesker som Lina og Hanette befolker serien når det røyner på som verst, og søskenflokken trenger støtte eller en hjelpende hånd.

Det ble en tynn anmeldelse denne gangen. Det ble dessverre ikke tatt så mange notater underveis, og jeg var så dum at jeg ikke skrev mer utfyllende om Flyktning før lenge etter at den var ferdiglest. Da blir det ikke så mye matnyttig å melde, men som oppsummering får den i alle fall en sterk firer fra denne kanten.
Det blir 15 bøker totalt i serien, så nå er det ikke lenge igjen før trådene skal samles, intrigene løses og den (forhåpentligvis) gode slutten foreligger. Jeg tror ikke så mye kan gi meg bakoversveis av overraskelse i de siste bøkene, men jeg vil gjerne ta feil her. Problemene er nok ikke helt over ennå, og om det nå blir slik eller ei, så ser jeg uansett fram til å lese helt til siste slutt.