Forbudte møter
Sønnavind 16, Frid Ingulstad
Damm, 2007
ISBN: 82-04-13475-2
254 sider
Johan har kommet hjem fra København, og har med seg en gledelig nyhet til Elise på sykehuset. Hun kommer seg sakte, men sikkert - og får en varm velkomst av familie og venner når hun endelig kan reise hjem.
Hun oppdager at Hugo vantrives på Krybba, og Hiilda tilbyr seg å passe ham i verksmesterboligen. En dag Elise skal hente Hugo møter hun Johan der...
Det svimlet for henne. Aldri hadde hun kjent en attrå som den hun følte nå.
"Elise..." Stemmen hans var hes. "La meg få lov! Bare denne ene gangen."
Hun nikket, forferdet over seg selv. "Ja, Johan!" hvisket hun mot halsen hans. "Jeg klarer ikke å si nei."
Han løftet henne opp og bar henne inn i stua. Der la han henne ned på Hildas nye sjeselong, bøyde seg over henne og kysset henne.
Jeg trodde ikke følgene skulle bli så alvorlige etter slutten av første bok, men heldigvis ordner ting seg likevel, det er jeg glad for. Forholdet mellom Emanuel og Elise derimot er så som så, noen ganger virker det bedre, andre ganger irriterer Elise seg over mannen sin og lurer på om hun har gjort det riktige valget. For nye ting avsløres, ting som kan få konsekvenser for kjærligheten mellom henne og Johan. Det er stort sett det Forbudte møter handler om, det vanskelige valget Elise og Johan tar.
Noen ting blir gjentatt her, spesielt et par av replikkene er det merkelig at Elise og Johan alltid må nevne hver eneste gang når de proklamerer sin kjærlighet for hverandre. Men dette er egentlig småpirk. Ellers så er det fin lesing, og jeg krysser fortsatt fingrene. Vi får dessverre ikke lese noe om forholdet mellom Hilda og Reidar etter at han reiste til Danmark, det synes jeg var litt synd, for jeg lurer på hva det er som har ødelagt mellom dem og hvordan det vil utvikle seg videre. Og jeg savner også en forklaring på hva det er med leieboeren Olaf, det virker som om forfatteren har glemt spenningen hun la opp omkring ham og hvem han er. Nye personer dukker også opp i serien, og det er noe mystisk med dem også! Nå håper jeg på avsløringer snart, jeg blir litt nysgjerrig!
De siste sidene på boka er koselig å lese. Iveren til guttene, de fine forholdene karakterene i mellom og gleden. Men slutten synes jeg var unødvendig, rett og slett usannsynlig. Hva er oddsen for at Peder vil gjøre det han har gjort? Han er jo ikke dum heller! Selv om bøkene "må" avsluttes med en form for cliff-hanger hver gang, så synes jeg denne var veldig tynn. Men det er nå min mening.
Karakter:
Lest:
28. - 29 oktober 2007
Neste bok:
Gjøkungen
Forrige bok:
Savnet
