For kjærlighetens skyld
Rosehagen 33, Merete Lien
Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-34258-6
254 sider
Sander blir anklaget for drapet på Kristine. Han har ikke noe alibi, og Emily kan ikke hindre lensmannen i å arrestere ham.
Kvinnen som kaller seg Louise Steen blir omsider avslørt, men når Ivan skal fremlegge bevisene, overrasker hun dem alle.
Hele familien feirer jul på Egerhøy. Emily synes det er vanskelig å komme dit som gjest, men fryder seg over å være sammen med barna.
Caroline la en stor bibel foran Aksel. "Du skal lese julefortellingen," sa hun bestemt. "Du leser så fint." Ordene rørte ved Emilys hjerte. Hun så at Aksel ble blank i øynene. Han kastet et spørrende blikk mot Gerhard, som nikket og smilte. De lyttet i stillhet. De velkjente ordene fylte dem med andakt og glede. Emily så bort på krybben. Julestjernen hang over stallen, med stråler av gull. Natten var hellig.
Bok 33 åpner ikke bare med én men to nyheter som sørger for dramatikk og spekulasjoner i kapitlene som følger etter den litt hektiske starten. Det var veldig lett å la seg rive med av handlingen fra første side.
Spenningen har i stor grad blitt holdt oppe i de siste bøkene med saken om Emilys halvsøster. Selv om jeg har følt meg sikker på det ene løsningsalternativet foran det andre, så har forfatteren likevel greid å spinne fram en passe intrikat floke med mye usikkerhet og funderinger. Nysgjerrigheten min om hvordan dette hang sammen ble holdt intakt. Nå er avslutningens time her, og kanskje får man seg en liten overraskelse til før det hele er over... Denne floken får også mer alvorlige konsekvenser enn først antatt etter hvert.
For kjærlighetens skyld starter altså knallsterkt, men etter hvert som den største overraskelsen avtar går det litt nedover med spenningen og intensiteten likevel. Unntaket er et oppblaff mot slutten av boka i form av en bittersøt nyhet, og den alltid tilstedeværende cliffhangeren på siste side.
De gjentagende partiene med Jenny og malingen hennes er nok en gang de minst interessante for meg. Det er egentlig ikke noe nytt som skjer i Bergen, ikke noe å snakke om i alle fall. Det ser ut som det blir lagt ut noen nesten umerkelige hint om hva som muligens kan ligge i kortene senere, men det er ikke noe som det frister å lese om hvis jeg gjetter riktig i antagelsene mine. Så jeg håper egentlig jeg tar feil, og at forfatteren overrasker med noe helt annet.
Slutten er illevarslende, og alt i alt er jeg fortsatt spent på å følge Rosehagen videre en stund til, selv om det akkurat nå ikke er noen saker som det føles presserende viktig å få svar på raskest mulig.
Karakter:
Lest:
2. april 2011
Neste bok:
Rebekkas arv
Forrige bok:
Svarte vinger
