Forrådt

(Originaltittel: Vikingaguld)

Sølvets makt 3, Catharina Ingelman-Sundberg

Egmont, 2000
ISBN: 82-04-06150-1
317 sider

Estrid følger sin store kjærlighet, Orfrim, i østerled. Men allerede under seilasen skjer det en forandring med Orfrim, og ved ankomsten til Gardarike får Estrid et sjokk: På bryggen står hans hustru og barn! I Orfrims religion må kvinnene adlyde sine menn. Dette kan ikke en fri vikingkvinne godta. Estrid holder ikke ut, og vil hjem til Birka. Men samme dag kommer slavehandlerne til byen...

Erik vantrives alene hjemme i Birka og håper Estrid vil komme tilbake. Imens tar han hånd om vertshuset og sønnen Rurik. Til tross for sitt løfte om å vente på Estrid, faller han for trellkvinnen Ysja. Men han aner ikke hvilke store planer kong Bjørn har for den vakre trellkvinnen...

Forrådt starter ganske overraskende med et stort tidshopp og en situasjon som kanskje ikke var helt som forventet med tanke på avslutningen av forrige bok. Etterhvert rulles fortiden opp, og man får vite hva som har skjedd med Estrid etter at hun ble med Orfrim til Gardarike. Å fortelle hendelsene på denne måten gjør bare historien mer spennende etter min mening, og spenningen holdes oppe selv om man får noen avbrekk innimellom med nytt fra Birka og de andre karakterenes synsvinkler også. Erik går hjemme og venter på Estrid, og Ysjas fremtidsutsikter blir brått noe helt annet enn hva hun hadde ventet. Samtidig har ikke Harald gitt opp planene om å gå til angrep på byen...

Serien har skilt seg ut positivt både ved å bære preg av god research, ved å følge flere forskjellige synsvinkler og ikke først og fremst én fast hovedperson i bøkene, og ikke minst ved at handlingen har funnet sted utenfor Norge, der stort sett alle de andre vikingseriene jeg har lest har hørt hjemme.
Jeg synes også at Forrådt avslutter serien på en fin måte. Alle handlingstrådene veves sammen, og jeg sitter ikke igjen med spørsmål jeg føler jeg ikke har fått svar på, føler meg snytt for noe eller er misfornøyd på annet vis.
Som en liten kommentar til slutt skulle jeg ønsket at skrivefeil hadde blitt bedre luket ut i bøkene, for alle tre har hver sin andel med feilskrivinger i større eller mindre grad. Men det ødelegger jo likevel ikke for lesingen - selv om det er litt unødvendig - og serien har gitt meg flere timers grei underholdning.

Karakter:


Lest:
11. mai 2009

Forrige bok:
Troløshet