Forsoning
Tre søstre 32, Bente Pedersen
Schibsted, 2010
ISBN: 978-82-516-4567-6
252 sider
Sophies fetter Peter har reist tilbake til Tyskland, men før han dro, la han igjen noe som gjør det umulig for Henrik å bli boende under samme tak som Sophie og faren hennes ...
- Du flytter! Hun stirret vantro på ham. Hun hadde trodd han bare trengte å rase fra seg litt, at han bare måtte få ut litt sinne, så ville han komme tilbake. Han hadde valgt henne fordi han trengte hennes posisjon, hennes penger. Fortsatt hadde hun begge deler. Fortsatt trengte han begge deler. Han kunne ikke gå. Det ville bli skandale!
Ingrid, Gjermund og barna er på påskebesøk hos Hilda og Olaf. Meningen er at de skal reise videre til Mattisgård, men Ingrid føler seg for dårlig til å dra, og hun forteller bara at de skal få en liten søster eller bror.
Jeg har aldri opplevd at to bøker i en og samme serie har samme navn før nå. Bok nummer 6 i serien heter også Forsoning, og det er jo litt spesielt. Jeg måtte gå tilbake og sjekke hva som sto på baksideteksten der for å se om det kanskje kunne være en sammenheng utenom temaet forsoning i seg selv, noe det ser ut til å være om man tenker på et vanskelig valg i fortiden som nå har ledet opp til akkurat denne bokas handling. Og tittelen passer jo bra uansett.
Med en uventet karakters inntreden i slutten av forrige bok så jeg for meg at handlingen i den påfølgende ville bli både hemmelighetsfull og med mye nytt, og jeg gjorde meg store forhåpninger. De ble ikke så mye innfridd her og nå, men den som smører seg med tålmodighet...? Det er nok mer i vente enn hva det kan se ut som ved første øyekast likevel, håper jeg.
Etter forrige boks handling på liv og død føltes deler av denne boka litt roligere - men ikke for rolig. Forsoning og gjensyn og mye å vente på og glede seg til. Karakterer med glimt i øyet og litt humor og tøys er også morsomt å lese om. Det må ikke være en storslått hendelse i ethvert kapittel for at boka skal fenge, når det finnes lune stemninger og snikende spenning karakterene imellom. Og når det da først kommer en spenningstopp som den store som dukker opp etter rundt 100 sider, er det ekstra godt å kunne kjenne både herlig skadefryd og bråivrig nysgjerrighet for følgene!
Noen små, mer eller mindre dunkle frampek og framtidsvarsler er også tilstede, noe som ikke gjør funderingene mindre når det gjelder den kommende handlingen. Jeg aner ikke hvor eller hvordan (eller når) forfatteren har tenkt å la serien ende, og det er jo spennende i seg selv!
Karakter:
Lest:
9. juli 2010
Neste bok:
Innrømmelser
Forrige bok:
Ulvetid
