Fortidens skygge
Storgårdsfolk 13, Eva J. Stensrud
Damm, 2003
ISBN: 82-04-08223-1
250 sider
Hva slags menneske har Johanna egentlig giftet seg med? I det ene øyeblikket behandler han henne som en fortrolig, i det andre avviser han henne brutalt.
Andre sliter også. Mille kjemper med seg selv og sine motstridende følelser, på Tillund får ikke Annar fred før gamle forpliktelser er oppgjort, og Solveig oppdager skremmende sider ved seg selv. Fortiden kaster lange skygger over gårdene ved Mjøsa denne høsten. Krigen henger over dem, og faren er nærmere enn noen aner.
- Det er fintfolk som er ute og fær, ser je! Mannen som snakket hadde mørkt, uvasket hår, glissent skjegg og fillete uniform. Støvlene var så slitte at tærne stakk ut foran. Han holdt en lykt opp foran dem.
- Storgardsfolk, spyttet en annen.
Nå oppdaget Johanna at det var minst et halvt dusin karer i alt. Alle var slitne og virket utsultet. Øynene lå dypt i innsunkne øyehuler, kinnene var magre. Bare bajonettene glinset nypusset i skjæret fra lykten.
Etter slutten i forrige bok, med at Johannas datter Ingeborg blir bortført, var jeg ganske spent på å lese om hva som egentlig hadde skjedd og hvordan det ville gå videre. Og det får vi da svar på i denne boka, samtidig som det skjer mye annet spennende også, både av smått og stort. Selv om mesteparten er interessant å lese om, som blant annet det at Mille og hennes ungdomskjæreste møtes igjen, og et lite nattbesøk på kirkegården, så synes jeg ikke at denne boka er like intens og spennende som flere av de tidligere bøkene har vært.. Den er ikke riktig så dramatisk, men samtidig er den jo likevel verdt å lese, og veldig god underholdning. Den er langt fra kjedelig, og velskrevet og levende, og jeg er ikke skuffet.
Fortidens skygge var lettlest og grei bok, selv om noen av de forrige i denne serien har vært enda bedre!
Karakter:
Lest:
23. juni 2003
Neste bok:
Renkespill
Forrige bok:
Gjenforening
