For Viljas skyld Farsarven 17, Ellinor Rafaelsen |
Cappelen Damm, 2008 | |
Viljas underleppe skalv. Hun kjempet mot gråten, men redselen for den fremmede kvinnen i sofaen tok overhånd. Tapperheten og motet brast, hun bråsnudde og flyktet i nn på soverommet og opp i sengen mes hun hikstet av gråt. Hun klemte hard rundt dukken sin og ventet til gråten stilnet, så trakk hun teppet over hodet så ikke moren skulle høre henne og ba en hviskende bønn til Gud.
Med nyeste bok i Farsarven-serien fløy timene unna, og den står like fint på egne bein som de andre bøkene i serien. Det merkes at trådene holder på å samles nå, dette er jo tross alt den nest siste boka i serien. Historien med Guro og Vilja i Paris får sin avslutning, om enn ikke helt slik som jeg hadde håpet på. Men det var vel ikke annet å vente, i bunn og grunn. Det ser ut som det ordner seg for Syver også, og små hint om Kristians fremtid blir også gitt. Samtidig er det likevel flere ting som står rimelig åpent enda, som holder på nysgjerrigheten min frem til neste bok. Jeg lurer jo fortsatt på hvor det ble av Anna... |
| |