Frem fra mørket
Alvestad 5, Elin Brend Johansen
Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-34233-3
254 sider
Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.
- Vi skal ingen steder, sa Håkon og gikk mot stuen. Det virket som han hadde glemt Sylvester Lysk, som sto rolig ved siden av Thora.
- Han er din bror, Håkon, og han er skadet, sa Ingrid opprørt. Håkon snudde seg og så på henne. Aldri før hadde han sett slik på henne.
- Jeg har ikke hatt noen bror på flere år. Hvis han dør i kveld, er det Guds inngripen.
Den skjøre romansen fra forrige bok spirer videre, og Ingrid selv har mer enn nok å henge fingrene i, for ikke å snakke om å tenke på. Vi får ta del i slakting, baking og andre forberedelser på gården før julehøytiden. Det er ennå lenge igjen til sommerens bryllup med Håkon, og selv om hun er glad i sin trolovede spøker Edvard i tankene rett som det er. Forvirrede følelser og problemer som må løses går hånd i hånd med gårdslivet på Alvestad. Men dette er for ingenting å regne mot den snikende redselen og fortvilelsen Ingrid snart står overfor...
Det å kunne rå over seg selv, sine følelser og sitt eget liv, har flere ganger vært nevnt i tidligere bøker. Både som usikkerhetsmoment i forhold til karakterenes framtid, men også som et tema under debatt. Først er det fedrene som bestemmer over sine døtre - eller eventuelt en verge som i Ingrids og Louises tilfelle - og når man så blir gift er det ektemannen som rår over sin hustru resten av livet. Romanen Amtmandens døttre kan godt stå som et symbol på dette, at kvinnene ikke er fullstendig fri til å bestemme hverken i hverdagen eller i kjærligheten.
- Vi snakker om dine rettigheter nå, i forhold til at du blir gift og på den måten Håkons eiendom.
- Det blir ikke så ille. Håkon er en trygg mann, en jeg kan snakke med. Han kommer ikke til å behandle meg som sin eiendel, protesterte Ingrid.
Charlotte så overbærende på henne.
- Han har like fullt rett til å bestemme over deg, og det er ikke riktig. Hvorfor skal det være slik at vi kvinner skal være underlegne mannen? Hvorfor kan ikke vi få stemme eller ha beslutningsrett over egne liv? [...] Ta bare Camilla Colletts Amtmandens Døttre, fortsatte Charlotte engasjert. - Hvorfor må søstrene til Sofie gifte seg med menn de ikke vil ha? Hvorfor skal ikke de også ha rett til å følge sine følelser?
- De har anledning til å gjøre det, men da må de også ta følgene av det.
- Det er nettopp det som er viktig, og det er det som gjør at mennene kan fortsette å undertrykke oss. De gir oss ikke noe valg. Jeg skulle ønske jeg kunne bidra til forandring på disse områdene.
Denne innstillingen fører til litt dramatikk i denne boka, og gjetter jeg ikke helt feil blir ikke temaet forlatt senere heller.
Handlingen veksler mellom nåtidens kvaler og følelser, fortiden stikker seg også fram litt igjen og nye opplysninger kommer på banen. Det er også i denne boka Ingrids problemer som engasjerer mest, og som jeg er spent på følgene av. Fin progresjon handlingsmessig sett under ett, selv om en del forsåvidt går som forventet. Forfatteren er dessuten flink til å bruke gammeldagse ord eller mer sjeldne/gammelmodige synonymer og vendinger nå og da underveis. Det kler historien godt og gjør boka ekstra levende for meg mens jeg leser.
Gammel overtro trekkes også inn såvidt, og varselet rett før bokas slutt høyner spenningen igjen i de siste sidene. Avslutningen er likevel overraskende, jeg hadde ikke sett for meg akkurat en slik situasjon, men nettopp derfor skaper den også en del spørsmål og funderinger fram mot neste bok.
Karakter:
Lest:
21. mars 2011
Neste bok:
Hat og kjærlighet
Forrige bok:
Avmakt og begjær
