Frieri og fanteri
Storgårdsfolk 51, Eva J. Stensrud
Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-34287-6
254 sider
Anne oppdager nye sider ved seg selv og begynner å tro at det allikevel er håp. Martha er usikker på fremtiden, men er rede til å ta ansvar for arven hun har fått. Sverre har funnet friheten, men også den har sine ulemper. Nå står selvrespekten på spill for alvor.
- Skal du gifte deg med et menneske du ikke elsker?
- Dette har ikke du noe med, Emilie. Hvem trodde hun at hun var? De hadde bare kjent hverandre noen fattige, korte uker!
- Og når det gjelder meg, har du nettopp oppdaget at du har lyst til å elske med meg. Det du ikke har forstått ennå, er at du også elsker meg, Sverre.
Det drives renkespill i det skjulte, og det er flere som går i giftetanker på Hedmarken denne høsten. Først og fremst med alvorlige hensikter, men morskap og skjemt er ikke helt fraværende heller. Frieri og fanteri inneholder flere frydefulle, lattermidle situasjoner ved siden av mørkere alvor, ettertanke og sorg. Etter 10 år og 51 bøker har forfatteren skrevet seg varm i trøya for lengst, og det merkes. Replikker sitter som et skudd, karakterene er kjøtt og blod, følelser manes fram med letthet og smilet sitter løst mens man leser. Og den stygge, men frittalende og underholdende Petronius, har for lengst tatt meg med storm.
- Vi er alle skapt i Guds bilde, fru Augusta. Skjønt, det gjør meg nedtrykt å tenke på at Vårherre ligner meg. Han skar en grimase som fikk ham til å ligne et fabeldyr.
De mange referansene som flettes inn, blant annet av litterær, religiøs og politisk art, gjør også seriens bakteppe rikere og troverdig. Her nevnes både Luther, Ole Gabriel Ueland, Hans Barlien og Cleng Peerson, og flere viktige tema og kampsaker fra samtiden nevnes underveis.
Handlingsmessig synes jeg ikke det går spesielt raskt framover fra bok til bok når det kommer til de store linjene, selv om innholdet er rikholdig likevel. Jeg kunne mer enn gjerne tenkt meg å lese mer om enkelte karakterer og handlingstråder på bekostning av enkelte andre, istedet for at det i hver bok som oftest bare spanderes et par kapitler om hver enkelt. Ikke det å forstå at handlingen er overfladisk på noe vis, det er heller det at jeg er så nysgjerrig på følger og utvikling og derfor lettere blir utålmodig når ting tar tid og det er langt mellom de største vendepunktene og avklaringene. For samtidig vil jeg jo gjerne følge dem alle også, i både smått og stort. Men kanskje ikke så mange på én gang? Her snakker vi ambivalent leser... Uansett er ikke handlingen tung eller treg selv om framgangen er saktegående, men det er på tide at enkeltting løsner nå mener jeg.
Noen glimt fra Sverres nye framtid på vei mot Amerikas østkyst med barken Aline, blir også delt med oss lesere mot slutten av boka. Dette er et annerledes og spennende innslag, og jeg
håper virkelig forfatteren spiller mer på denne strengen i de neste bøkene også.
Språklig sett er serien ypperlig velskrevet og levende. Og det er alltid koselig med en Storgårdsfolk-bok, jeg trives veldig godt i selskap med Anne, Martha, Johanna, Augusta og de andre som befolker serien. Tar jeg fram en bok så vet jeg at den borger for et par timers hyggelig underholdning i sofakroken, det har i hvert fall ikke slått feil så langt.
Med en avslutning som oppleves fryktelig dramatisk før den kuttes av, og samtidig ser ut til å tvinge fram en halvkvedet avsløring, er det veldig kjekt at neste bok allerede står klar i bokhylla.
Karakter:
Lest:
5. september 2011
Neste bok:
Flik av en ny himmel
Forrige bok:
Frihetens pris
