Frillens sønn

Ættens ære 5, Karin Risvoll

Cappelen, 2004
ISBN: 82-02-23485-9
241 sider

Først sent på kvelden kom finnene tilbake, og bakerst i følget gikk Dana uvitende om at Raud lå flat og fulgte henne med blikket, helt til hun forsvant. Å ha henne innenfor rekkevidde gjorde ham merkbart roligere. Hvis han ønsket det, kunne han følge etter og betrakte henne på avstand. Nå var det han som bestemte hva som skulle skje! Ennå var hun uvitende om at han hadde sett henne, og han aktet ikke vise seg med det første.
Lenge hadde Dana holdt ham fastlåst i usikkerhet og savn, nå kunne han endelig flytte sine brikker igjen. Litt etter litt skulle han flytte seg stadig nærmere henne, kanskje skremme henne litt underveis?
Det ville være en passende straff, og til slutt ville han få henne akkurat der han ønsket ...

Frillens sønn er femte og siste bok i serien ættens ære. Her får historien med Dana , Raud, Ormr og de andre i Saltafjorden sin avslutning. Jeg synes derimot avslutningen kommer altfor brått på, og jeg synes ikke det passer helt å sette punktum der det blir gjort heller. Jeg har en liten mistanke om at serien ble stanset pga. at den ikke solgte så godt, det ser i alle fall slik ut med tanke på at det i bok 4 ikke sto noen ting om at bok 5 ville være siste bok i serien, og at bok 5 er litt tykkere enn de andre og at slutten er som den er. Det synes jeg er litt dumt, for jeg har likt serien i alle fall med tanke på kunnskapene som har blitt brukt i den, tidsepoken og ikke minst at det har vært greie og godt skrevne bøker, selv om jeg har savnet noen ting her også.

Dana får nye og spennende opplevelser i denne boka etter som hun flytter sammen med finnene, og jeg synes det var fint å lese om tiden hennes der. Samtidig var det en del spørsmål som jeg var ivrig på å få svar på; om Raud ville finne henne, hva som ville skje med barnet, hvordan det ville gå med Inga og Raud og mange fler. De fleste synes jeg at jeg fikk svar på og at det var svar som jeg kunne være fornøyd med. Det eneste jeg savner må være å få vite hva som skjedde med Ormr etter at han forlot Dana, men det blir ikke nevnt med et ord.
Den store tilfeldigheten som blir avslørt og følgene av den var også gledelig å lese om.

Som jeg har sagt før så har ikke kjærlighetshistorien i serien vært noe pluss etter min mening. Den har vært ganske upersonlig på en måte, de har jo knapt nok hatt noen kontakt utenom det å dele seng med hverandre. Men endelig i denne siste boka blir det en liten forandring. Her snakker de i alle fall mer sammen og det er mer kontakt mellom dem. Og slutten er jo fin, selv om jeg synes den er altfor kort og som sagt kom brått på. Men den viser i alle fall hvordan det gikk med Dana, og det kunne absolutt ha vært verre for å si det sånn.

Karakter:


Lest:
13. oktober 2008

Forrige bok:
De fredløse