Frosne hjerter
Karoline 9, Aud Midtsund
Schibsted, 2011
ISBN: 978-82-516-5954-3
252 sider
Jens og Elsa kommer til Sør-Varanger for å bygge jakthytte. Det fører til et meget ubehagelig møte for Karoline, og Sverre begynner å mistenke at noe er galt.
Maja og Heiko blir tatt på fersk gjerning, og det tar ikke lang tid før Jon får nyss i ryktene.
Jeremiassen satte i en slibrig latter. "Du burde ikke slippe henne løs alene i båtbyggeriet, Jon."
"Hva faen mener du?"
"Du er jo ikke akkurat noen ungdom. Det kan vel hende kjerringa di trenger noe saftigere enn deg."
Gina er fortsatt syk, og de vonde og usikre dagene på Furulund fortsetter. Vil veslejenta deres overleve? Karoline og Thorstein skulle ha stått sammen i dette, men sterke meninger, skyldtanker og valg i fortiden har bygget opp en mur mellom dem som er vanskelig å overstige. Og Karoline oppdager egenskaper ved ektemannen som hun ikke har sett før...
Denne siden ved Torstein forskrekket henne, men ved nærmere ettertanke fant hun ut at den sannsynligvis ikke var ny. Det var slik han var. Men alt hadde gått så fort fra den dagen de møttes, til de giftet seg, og forelskelsen hadde overskygget alt annet. Hun elsket ham, det var det ingen tvil om. Men hun kjente ham ikke til bunns, og den erkjennelsen skremte henne. Hvilke andre og ukjente dyp ville de finnes hos hverandre i årene som kom?
Både vår- og sommermåneder flyr avgårde i denne boka også ved hjelp av enkelte tidshopp nå og da. Tilsammen har det gått rundt 6 år i tid fordelt på disse 9 første bøkene i serien, og det er slettes ikke verst. Handlingen blir likevel ikke springende eller hesblesende av den grunn, men går jevnt og stødig framover.
Frosne hjerter er ikke overraskende fylt med sørgmodige og alvorsstemte toner, men også noen lette, gledelige og varme. Karolines sterke engasjement for kvinnesak, opplysning og å hjelpe de vanskeligstilte i bygda er fortsatt et tema, men det kommer også inn nye handlingstråder og møter av ulike slag. Fortiden kan man dessuten ikke rømme i fra, den har det med å dukke opp igjen før eller siden likevel... Og alle leserhjerter gleder seg, det blir som regel spennende og følger og fornyet handling ut av slike konflikter!
Jeg koste meg med boka, både med de små spirende handlingstrådene som kan vokse og bli enda større i senere bøker og med de mer dyptgående intrigene og følelsene som allerede blomstrer her og nå. Så lenge det stadig er noen lesemål å lese mot og grueglede seg til - og de nås uten å bli trukket ut for lenge, ikke minst! - så er det lett å holde interessen og gleden for å følge serien oppe også.
Avslutningen ser ut til å være av en slik art denne gangen. Det er nesten synd å sitte og håpe på det verste, men samtidig kan det jo da hende at noe etterlengtet blir realisert. Den som følger med videre får se, som alltid.
Karakter:
Lest:
30. mars 2011
Neste bok:
Midtsommerbarn
Forrige bok:
Fortidens skygge
