Frostnetter

Nordlysets døtre 4, Ellinor Rafaelsen

Cappelen, 2004
ISBN: 82-02-23489-1
246 sider

Samtidig som hunden bykset frem mot steinene, reiste Hans seg i sin fulle lengde og gikk ut fra skjulestedet med hendene løftet over hodet. Elisa måtte mobilisere all sin viljestyrke for ikke å rope ham tilbake. Som gjennom en tåke så hun den ene tyskeren løfte geværet og peke mot Hans.
Det suste for ørene. Elisa følte det som om fjellet roterte rundt henne.
- Hans ...!
Ingen hørte ropet hennes, for samtidig smalt det. En serie med raske skudd. Lyden sendte redselsfulle ekko utover fjellvidda. Elisa stirret skrekkslagen på scenen som utspant seg foran henne.

I Frostnetter skjer det et stort tidshopp, og handlingen spenner over flere år. Krigen kommer til Norge, og den fører med seg dramatikk og uhygge, men også motstand, utholdenhet og håp. Noen steder blir det litt oppramsing og årene går ganske fort, siden nesten 5 år er presset inn i boka. Mye blir hoppet over, og det som trekkes frem er de små episodene med dramatikk og avgjørende hendelsene.
Motstandsarbeidet var spennende å lese om, spesielt når det gjelder måtene å skjule våpen og andre illegale ting på. Utenom dette forteller forfatteren litt om hverdagslivet også. Mye av det er kjent, men noe er også nytt og annerledes, siden jeg ikke har lest så mye om hvordan krigsårene var på Mo.

Samlivet mellom Hans og Elisa og hvordan ekteskapet deres har vært i årene som har gått blir også satt fokus på. Hans blir ikke gjort til noen ridder på en hvit hest, og Elisa har sine problemer og motstridende følelser hun også. Sånn sett er kjærligheten og dens svigninger realistisk fremstilt, og jeg liker det at forfatteren har valgt å ikke la dem leve på en rosa sky, selv om det på samme tid ikke er gledelig å lese om. Nye karakterer vokser opp og blir mer og mer nevnt i handlingen, og en av dem er Elisas datter. Hun er forskjellig fra sin mor, og jeg gleder meg til å lese mer om henne videre også.

En annen ting jeg vil nevne som jeg ikke har skrevet om tidligere, er det at replikkene i bøkene er på dialekt. Dette er noe jeg liker og som jeg synes gjør historien og karakterene mer levende og troverdige, og det er ikke noen problemer å lese eller forstå hva som er skrevet. Forfatteren skrivestil faller også i smak og tanker og handling beskrives levende, men det er handlingen som skuffer og drar ned karakteren litt i denne boka.
Svak 4'er.

Karakter:


Lest:
26. - 27. juli 2004
8. juni 2009

Neste bok:
Spardame uten konge

Forrige bok:
Opprøret