Giftige tunger
Ingebjørg Olavsdatter 29, Frid Ingulstad
Damm, 2006
ISBN: 82-04-13194-2
250 sider
Folke kjemper for kong Magnus i Svearike, men Ingebjørg vet ikke om han har overlevd de blodige slagene. På Sæmundgård føler Ingebjørg seg truet av Magnusson-brødrene, som stadig konfronterer henne med ryter om Lille-Eirik. I Bergtors bryllup blir hun også krenket av Hallstein, som på brutalt vis prøver å så splid i familien.
Folke kjente uroen vokse. Anna hadde ikke bare en giftig tunge, hun var like forrykt som sin bror, Ture. Hadde hun merket at han skjulte noe? Var hun klar over at han hadde slått seg ned på Ingebjørgs farsgård og at han skulle tilbake til henne så snart han kunne?
Nok en gang er Folke ute i kamp, og Ingebjørg er bekymret og redd for at han kanskje ikke vil overleve. Nok en gang dukker menn fra fortiden opp som en trussel mot Ingebjørg. Nok en gang får hun høre rykter om Lille-Eirik, sin førstefødte, og det at han kanskje lever, uten at vi får vite noe særlig mer om den saken.
Jeg synes Frid er en flink forfatter, hun har masse kunnskap og vet å gjøre personer og steder levende, og jeg har mange gode leseropplevelser med mange av bøkene hun har skrevet tidligere, selv om denne serien ikke har vært helt det store for meg. Da synes jeg det er synd at det er så mye frykt, utrygghet, fiender og repetisjoner ting vi har lest om før, for jeg har lest drøssevis av andre bøker av henne der handlingen har vært variert, og der spenningen har vært til stede uten at man trenger hverken fiender, pest eller slike ting. Jeg vil så gjerne ha litt annen form for spenning nå. La Ingebjørg finne sønnen sin, bli ferdig med alle disse fiendene og truslene, og la dem få leve livet sitt på Sæmundgård sammen med sin elskede Folke. Selv om de finner lykken der og får noen rolige dager etterhvert betyr ikke det at serien trenger å bli avsluttet eller at det blir kjedelig. Det er jo bare fantasien som setter grenser her.
Utenom det har boka har sine lyspunkter, historien flyter fint og den er lettlest og grei. Håper virkelig det ordner seg for lille Torolv, jeg synes fryktelig synd på ham! Jeg håper virkelig ting endres til det bedre.
Karakter:
Lest:
23. oktober 2006
Neste bok:
Iskaldt oppdrag
Forrige bok:
Hjemkomst
