Gjenforening
Fossefall 21, Jorunn Johansen
Cappelen Damm 2010
ISBN: 978-82-02-32677-7
254 sider
Amalie føler på seg at Ola er i live. Mange spørsmål svirrer rundt i hodet hennes.
Samtidig er Mikkel, den ukjente og sinnsforvirrete broren til Ola og Sigmund, på vei til Tangen gård. Planen hans er, idet han utgir seg for å være Ola, å overta både gården og Amalie. Men vil han klare å spille rollen som Ola godt nok?
Amalie ble stående som frosset fast. Hun kunne føle at noen stirret på henne! Det sitret i nakken, og følelsen var så sterk at hun måtte snu seg. Under eiketreet så hun en skikkelse som røkte pipe. Hun myste bort dit og trodde hun skulle besvime da hun så hvem det var. Det var ikke til å ta feil av. Det var Ola. Denne gangen måtte det være Ola.
Amalies tanker veksler mellom tvil og tro, og forvirringen og usikkerheten råder. Kan det virkelig stemme at Ola fortsatt er i live? Men hvorfor har han i så fall holdt seg borte så lenge, og hva har han drevet med i mellomtiden?
Handlingen bygger opp mot denne konfrontasjonen, så igjen slipper vi å vente i evigheter før vi får svar. Forfatteren er flink til å ikke trekke ut ting i det kjedsommelige før noe skjer. Hovedmysteriet er jo ennå ikke helt løst forsåvidt, men også der har vi etter hvert fått nye opplysninger og framgang. Det er ikke stillestående det heller, selv om den endelige avslutningen ennå lar vente på seg og sikkert er planlagt å inntreffe helt i slutten av serien?
Samlet sett var nummer 21 egentlig mest som forventet, sett ut i fra hendelsene og funderingene i forrige bok og hva som ble lagt opp til av kommende handling der. Både Vigdis og Kari gjør et mer positivt inntrykk også denne gangen, heldigvis. Og spesielt i kapitlene som handler om førstnevnte skjer det jo en del et stykke ut i boka. Innslag av koselig og gledelig lesing finnes også, og selv om det ikke er noen store overraskelser tilstede så var den ok og ble raskt utlest.
For en som også er opptatt av språk i tillegg til handling kunne enkelte faste uttrykk blitt styrt unna ("sprang som en gal", "i forrykende fart", "hun brydde seg ikke noe om det"). Det er påfallende hvor ofte de brukes i bok etter bok, spesielt sistnevnte påpekes stadig. Sett bort i fra disse repeterende detaljene var boka grei å lese selv om det aldri ble like intenst og medrivende som enkelte av de tidligere bøkene.
Alt i alt inneholdt Gjenforening nok spenning til at jeg fortsatt vil henge med videre, og den skaper også noen nye spørsmål og usikkerhet før neste bok i serien.
Karakter:
Lest:
9. oktober 2010
Neste bok:
Kjærlighetsnatt
Forrige bok:
Kjennemerket
