Gjennom stormen
Rosehagen 17, Merete Lien
Damm, 2008
ISBN: 978-82-04-15162-9
252 sider
Det blåser opp til full storm. Emily får høre at aksel er savnet på sjøen. Med ett går det opp for henne at hun fremdeles er glad i ham. Samtidig vet hun nå at Adele Meyer tilbrakte stormnatten på fyret ...
Konstanse venter på Aron. Da han endelig kommer, forteller han at han presser doktor Stang for penger. Konstanse innser at hun må bestemme seg for hva slags forhold hun ønsker å ha til Aron. Livet i Bergen har gitt henne smaken på friheten.
Hjertet hamret frem sannheten. Hun elsket ham.
Hvordan hadde hun kunnet være så blind? Var det vissheten om at han virkelig hadde skrevet til henne som hadde trukket sløret bort fra øynene hennes? Det var uansett for sent. Hun skulle aldri mer se ham.
"Det gjør meg inderlig vondt," sa Henny. "Men alt håp er ikke ute. De kan ennå finne ham. Vi må be til Gud."
Bok 17 er nå lest og inntrykkene fordøyd...
Jeg liker handlingen, selv om jeg føler at mye av den er et slags "mellomspill" om jeg kan kalle det for det, at det bygger opp til konflikter som vi får lese om senere istedet for mye spenning og dramatikk akkurat der og da. Likevel så underholdt boka godt, og spesielt i starten og slutten av boka skjedde det ting som gjorde at interessen ble holdt oppe. Jeg synes også at det er flere personer og intriger som jeg gleder meg til å følge videre her. Både når det gjelder Konstanse, Aron og Walther, det hemmelige forholdet til Agnes og Ivan og Rebekkas mistenksomhet, funderingene rundt at Erling er Ivans sønn og ikke minst trekantdramaet mellom Emily, Gerhard og Aksel.
Jeg har i det lengste håpet at Gerhard ikke skulle bli "the bad guy" selv om håpet mitt motvillig har sunket gradvis i de siste bøkene (ja, jeg har vært litt betatt av ham slik som Emily ble, hehe) - men hendelsen på siste side gjorde meg utrolig irritert og litt sjokkert. At han kan gjøre noe sånt.... Fysj! Jeg skal ikke røpe noe, men min sympati for ham er nå helt borte i alle fall. Men du og du, så spennende dette blir! Og ventetiden frem til neste bok blir utrolig lang når boka avslutter på denne måten! Jeg ser med skrekkblandet fryd frem til å få lese videre!
En god 4'er.
Karakter:
Lest:
2. oktober 2008
Neste bok:
Et gyllent bur
Forrige bok:
Sviket
