Gjestebud
Flammedans 14, Jane Mysen
Damm, 2007
ISBN: 978-82-04-13479-0
253 sider
Den mystiske, ukjente kvinne har tatt Linnea! Anna følger etter dem med hjertet i halsen. At kvinnen har mistet vettet, vet hun fra før, men kan hun finne på å gjøre datteren hennes noe vondt? Og hvem er hun, denne kvinnen som har ammet Linnea mens hun selv sov?
På Øvre Garmo dukes det til gjestebud. Det er Anna og Jørgens bryllup det dreier seg om.
Presten vendte seg mot henne igjen. - Vil du elske og ære ham og bli trofast hos ham i gode og onde dager, inntil døden skiller eder? - Ja. Stemmen hennes var klokkeklar da hun svarte. Hun snudde hodet og stirret rett inn i Jørgens kjente og kjære ansikt. Da hun la hånden sin i hans fyltes hun av en helt spesiell varme. Det var kjærlighet, visste hun.
Gjestebud tror jeg må være den svakeste Flammedansboka jeg har lest på lenge (uten at den dermed sagt er dårlig), men jeg synes den mangler en del dramatikk og spenning slik som det har vært i de tidligere bøkene. Handlingen er grei og fin, det er ikke noe i veien med den, men som sagt mangler det "noe" her som griper fatt i meg som leser og som gjør boka vanskelig å legge i fra seg. På en måte kan man vel si at mye av det som skjer her ikke skaper så mye spenning her og nå, men heller ser ut til å bygge seg opp til noe stort senere. I alle fall føler jeg det slik etter å ha lest boka.
Men det er mye postivt her også, for all del! Jeg vil igjen trekke frem beskrivelsene av både miljø, personer og ikke minst følelser og stemninger som jeg synes er gode også i Gjestebud. Selv om det er en del rolige partier og ikke så mye spenning i denne så lever jeg meg godt inn i den og tar del i handlingen sammen med Anna, Jørgen og de andre karakterene i serien. Og så er det jo naturligvis et lite pluss at Anna og Jørgen endelig gifter seg, selv om jeg som tidligere nevnt ser for meg at lykken ikke varer lenge. Jeg får nok bare nyte å lese om den så lenge jeg kan tenker jeg. Dessuten liker jeg godt at bryllupet og tradisjonene forut og under det beskrives detaljert med skikker m.m., jeg finner slike ting veldig interessante og liker at det er tatt med en del om det. En gledelig overraskelse kommer også inn mot slutten, og jeg er glad for at det grepet ble tatt. Jeg hadde håpet en stund på akkurat det også.
En liten ting som jeg må pirke på er at Edla Charlotta flere ganger blir kalt Edla Therese av en eller annen grunn. Håper dette er luket bort i de neste bøkene. Uansett gleder jeg meg til å lese videre, selv om slutten gir meg grøssende og vonde forutanelser...
Svak 4'er.
Karakter:
Lest:
19. november 2008
Neste bok:
Vinterbarn
Forrige bok:
Oppgjørets time
