Gledens tårer
Thea 12, Trine Angelsen
Schibsted, 2007
ISBN: 978-82-516-2953-9
252 sider
Thea vet nå hvem som er hennes egentlige mor. Skal hun våge å ta nærmere kontakt med henne - selv om hun er innlagt på asylet? I mellomtiden plages hun og familien av en mystisk, ubuden gjest.
Da hun kom opp på soveværelset igjen, trakk hun en liten snipp av gardinet til side og tittet ut. Var det ikke en kvinneskikkelse om forsvant mellom husene der nede, i svart kappe med hette?
Jo, der stanset hun og tittet frem. Med ett ble hun borte.
Og så, da Thea er på sitt lykkeligste med Aleksander, blir hun invitert hjem til gamlekjæresten Joakim og hans nye hustru...
Det blir en del nye avsløringer også i bok 12, noe som gjør at det er små spenningstopper gjennom hele boka. Det er spesielt én ting som jeg har hatt mistanke om i flere bøker, som blir bekreftet her. Godt at fortfatteren ikke drar ut hemmelighetene i flere bøker, men avslører litt nå og da.
Det jeg synes var mest interessant å lese om her er nok Theas forsøk på å bli kjent med sin virkelige mor, og hvordan det blir å bo sammen med henne når hun tar henne med hjem til huset i Kabelvaag. Det blir ikke bare lett, og tålmodigheten blir satt på prøve flere ganger. Vi får vite mer om Catharina, som moren heter, når hendelser og ting fra fortiden fortelles om. En av de andre bi-personene trår også tydeligere frem, og viser mindre gode sider. Tobines situasjon er ikke uventet, men vi får se hva som skjer. Jeg tviler på at dette kan ende godt.
Jenny har det vanskelig, og vet ikke om hun skal fortelle Einar sannheten om Pers far. Delene om henne er greie å lese de også, jeg lurer på om sannheten vil komme for en dag?
Slutten er ikke akkurat uventet, det er ingen overraskelse for meg iallefall at dette skjer. Men det går nok bra, det gjør det jo alltid i seriebøker! Koselig og grei underholdning, ikke like fengende som forrige bok, men absolutt godkjent.
Karakter:
Lest:
3. desember 2007
Neste bok:
I fryktens favn
Forrige bok:
Din for evig
