Gulldronning, perledronning
Margaret Skjelbred
Tiden Norsk Forlag, 2004
ISBN: 82-525-5872-0
208 sider
Voksne Signhild nøster opp trådene og forteller om sommeren da hun var sju - da Nattbildet begynte å vise seg midt på dagen, da morfaren var alt hun visste og hun bare så vidt kunne ane alt hun hadde glemt.
Det er den sommeren morfaren forsøker å lokke henne ut av Berget det Blå med sine eventyr og fortellinger.
Dette er en urovekkende roman. Minnene som avdekkes forteller om et forsømt barns tilbaketrekning fra verden og en voksens evne til å dra barnet ut igjen. Det er en roman om å være barn og å være voksen, om hvordan minner og fortellinger griper inn i hverandre og hverdagen, og et finstemt og rørende portrett av forholdet mellom en gammel mann og hans datterdatter som leseren sent vil glemme.
Gulldronning, perledronning er en vond og brutal historie, men samtidig så utrolig vakkertrist. En historie som setter seg fast og ikke gir slipp, breddfull av innsikt og håp. Tryggheten, lunheten og uskyldigheten som i begynnelsen preger boka før det vonde sniker seg inn, gjør at man selv kan lengte tilbake til barndommen og dens varme og gode minner. Da verden ikke var større enn en osteklokke, og dagene og tiden lå endeløse foran en som markjordbær tredd på et strå.
Vi befinner oss på den lille plassen Berget på Østlandet, tidlig på 60-tallet, men trer inn også på andre tidsnivåer underveis som belyser lille Signhild liv og morfarens egen historie. Gjennom dykkene ned i barndomsminner preget av morfars historier om troll, askeladder, gode hjelpere, konger og tusser, får vi lese om den lille, målbundne prinsessen som morfaren tar med inn i Berget og prøver å gjøre frisk og talefør igjen. For det er ved å gå lengst inn i det mørke berget og drepe det store, stygge trollet som bor der, at man kan komme ut i dagen igjen og bli fri....
- Hvor skal vi hen, morfar, kjære, vene morfar, hvor skal vi hen?
- Vi skal helt inn i det dypeste fjellet, jenta mi.
- Men jeg vil ikke dit, morfar, det bor et farlig troll der!
- Vi skal dit likevel, det er den veien vi må gå for å komme ut i lyset igjen.
Jeg har nå lest den både sommer og vinter, og enten jeg har sittet ute i solen med fuglekvitter og humlesurr i bakgrunnen, eller i sofaen med pledd og en rykende varm tekopp ved siden av, så glemmes tid og sted når boksidene vendes om. Gulldronning, perledronning er en så unik og mektig leseopplevelse, en bok som må spares over flere dager, og som det er ingen hast med å lese ut. Man kan dvele ved historien, leve og føle sammen med vesle Signhild og morfaren, ta del i deres forunderlige eventyrrike og felles kamp.
Det er morfar og jeg og et utall historier. Det har aldri vært og skal aldri i evighet bli noe annet.
Forfatteren blander inn et vell av eventyr på et mesterlig vis. De brukes ikke bare som historier fortalt av morfaren for å glede, underholde og roe barnebarnet, men metaforer og begrep fra eventyrverdenen brukes også aktivt ellers i romanen. Språket er presist men også skjørt, bildeskapende og følsomt. Jo, det er til tider en trist og vond fortelling, men man kan likevel nyte språket den kles opp i.
Gulldronning, perledronning kan egentlig ikke beskrives godt nok med de linjene jeg prøver å knote ned her synes jeg, det er vanskelig å yte den full rettferdighet. Den må bare leses og oppleves, rett og slett. Min utgave har en fin hedersplass i bokhylla, og er en av mine aller kjæreste favorittbøker.
Gulldronning, perledronning, hør nå litt på meg.
Vil du være kjæresten min,
så skal du få en kåpe fin,
av fløyel og gull, med perler full.
Diddeli, duddeli deia, sola skinner på heia.
Karakter:
Lest:
1. - 6. juli 2010
6. - 12. februar 2011
Les også:
Andrea D
Lerkehjerter - Vildresinn - Alvemål
Mors bok
