Harens år
(Originaltittel: Jäniksen vuosi)
Arto Paasilinna
Aschehoug, 2004
ISBN: 978-82-03-20705-1
159 sider
Dette er beretningen om hvordan en liten hare kan forandre et helt livsløp.
"Finlands Woody Allen" har feiret store internasjonale triumfer med denne frydefulle beretningen om journalisten Vatanen og hans oppgjør med et traurig liv.
Vatanen og hans fotograf er ute på oppdrag ett eller annet sted i Finlands dype skoger. Plutselig hopper en liten hare ut i veien foran bilen. Vatanen går ut av bilen for å se hvordan det har gått. Han finner haren, som merkelig nok er bare lettere skadet, og i samme øyeblikk tar han den store avgjørelsen om å vende ryggen til hele sitt borgerlige liv. Fotografen gir snart opp å vente. Vatanen og haren vandrer rett inn i ødemarken.
Dette er opptakten til et fullstendig sinnsykt eventyr, som bl.a. innebefatter en overarbeidet bulldozerfører som går amot, en skogbrann, en blodtørstig bjørn - og Hannikainen, som har brukt år av sitt liv på å bevise at den finske president Kekkonen i virkeligheten ble erstattet av en dobbeltgjenger i 1968.
Arto Paasilinna har skrevet over 30 bøker, og faren for å bli avhengig er absolutt til stede.
En herlig og frisk fortelling om en mann og en hare, som reiser Finland rundt og opplever mye utrolig sammen. Hvem skulle ant at et lite pelskledd skogsdyr kunne ha en så stor innvirkning på livet til en jorunalist? Vatanens liv blir aldri som før, og han og haren hopper fra den ene bisarre opplevelsen til den andre...
Vatanen reiste seg, betraktet de siste solstrålene bak skogen, og nikket til haren. Han kikket mot veien, men tok ikke noe skritt i den retningen. I stedet løftet han opp haren, plasserte den forsiktig i jakkelomma og bega seg avsted over åkerlappen og inn i den mørke skogen.
Jeg har hørt mye skryt av denne boka, og jeg likte den jo godt. Den fikk meg til å humre flere ganger mens jeg leste, og den underholdt bra og var en lettlest og fin avkobling. Likevel synes jeg ikke at det er en knallbok helt i toppen.
Et stykke ut i boka synes jeg det hele ble litt mer ensformig, men så tok historien seg raskt opp igjen. Det er mange minneverdige situasjoner her, som både rører og underholder om hverandre. Jeg synes starten og avslutningen av boka var de beste delene. Slutten skilte seg også ut, siden den er såpass spesiell. Ja, hva skal man si? Skjedde det, eller skjedde det ikke...? Det kan man jo fundere litt på; om man vil "godta" det eller ikke.
Kort oppsumert er dette en sær, minemalistisk, underfundig og humoristisk bok. Jeg har ikke lest noe av Arto Paasilinna tidligere, men boka gav absolutt mersmak, så jeg blir nok nødt til å lese flere av hans bøker senere. Historien i Harens år gav meg forresten mange assosiasjoner til Doppler av Erlend Loe også, og den trekker nok det lengste strået likevel om jeg sammenligner disse to. Har man kun lest én av disse to og likte den, kan det være et godt tips å lese den andre også.
Sterk 4'er.
Karakter:
Lest:
6. - 8. mars 2010
Les også:
Kollektivt selvmord
