Hat og hengivenhet
Jordmoren 36, Sigrid Lunde
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-32129-1
254 sider
Astri får en mistanke om at Lars er utro, og erkjennelsen er vond. Til tross for alle hans mørke sider er hun stadig glad i ham og tiltrukket av ham, og hun liker ikke at han vil verve seg til Den norske legion. En varm sommerdag rusler de alene i fjellet, og følelsene bevrer mellom dem.
Et lite tjern åpenbarte seg foran dem. Lars stilte seg ved bredden og stirret ned i vannet. Hun så på ham, studerte kroppen som hun så ofte hadde beundret.
- Du må berre glo, humret han. - Eg lika det. Men få 'tå deg fillan no.
Hjertet hennes hamret. - Men om det kommer noen?
- Det veit du godt at det ikkje gjer.
Hun lo nervøst mens hun kledde av seg. Han trakk henne inntil seg og kysset henne. Så skjøv han henne fra seg og løp ut i tjernet. Med et veldig plask forsvant han ned i det. Noen sekunder senere skjøt hodet hans opp. - Huuu! ropte han. - Komma no, Astri!
Astri og Lars' ekteskap har aldri vært problemfritt, og etter 10 år har følelsene svingt både fram og tilbake på flere vis. Om det ikke har gått som jeg har ønsket bestandig, så har skildringene av følelser og grunnene som har ligget bak, alltid vært treffende og troverdige. Lars er en karakter jeg ikke kan mislike eller avsky, til tross for enkelte uønskede egenskaper, nettopp fordi forfatteren greier å formidle alle deler av den sammensatte karakteren. Det er ikke bare hovedpersonen i serien man får sympati for, og det er ikke vanskelig å leve seg inn i den andre partens følelser og opplevelser heller. Selv om forholdet og karakteren ser ut til å bare utvikle seg i én bestemt retning akkurat nå...
I tidligere serier har lærernes situasjon kanskje såvidt blitt nevnt, men i Jordmoren utdypes akkurat dette. Dette åpner for et helt nytt perspektiv på krigen, og hvordan enkelte fra en bestemt yrkesklasse havnet i fangeleir nordpå. Gjennom Leifs får vi oppleve hvilken skjebne som ble mange til del om de nektet å samarbeide med nazistene.
En del av handlingen blir også sett gjennom Litj-Klaras øyne, og en ny gruppe med fremmede mennesker kommer til Sæterdalen. Det er også funnet litt plass til mimring om gamle minner, og små, koselige stunder med fortrolighet og varme.
Alt i alt: Denne boka likte jeg godt! Nå skjer det mye nytt, det er forandringer på flere felt og nye perspektiver, og handlingen engasjerer og interesserer. Hat og hengivenhet falt virkelig i smak, og slutten er også litt nervepirrende. Ja, nå har jeg gjort meg mange nye tanker om kommende handling, men også frykt for hva utfallet av enkelte saker vil bli.
Svak 5'er.
Karakter:
Lest:
1. - 3. mars 2010
Neste bok:
Skygger over Sæterdalen
Forrige bok:
Truende tider
