Hat og kjærlighet
Alvestad 6, Elin Brend Johansen
Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-34234-0
254 sider
Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.
- Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal tro. Han gikk mot bokhyllene. Sinnet var i ferd med å forlate ham og ryggen var rak.
- Kjære Håkon, du må tro meg, sa Ingrid.
- Må jeg det? Han snudde seg igjen. Hun så smerten i øynene hans.
- Hvis du vil avlyse bryllupet ... Stemmen brast da hun så at den iltre minen var tilbake. Han gransket henne med olme øyne.
- Er det det du håper på? At jeg skal avlyse bryllupet?
Det lakker og lir mot Ingrid og Håkons bryllup, en viktig begivenhet som jeg har sett fram til å få lese om. Men før dette utspiller seg åpner boka med en blodig og dramatisk
situasjon, og det tok ikke lange stunden å komme rett inn i handlingen. Sannheten om en tidligere hendelse avsløres, og det konspireres bak i kulissene. Avsløringen var ikke av en uventet art riktignok, men samlet sett kan det som nå vokser fram by på framtidig krutt i handlingen.
Litt over halvveis inntreffer det enda flere overraskende oppdagelser; fortiden kan vise fram skjulte sider når man minst venter det. Noe av dette får konsekvenser i nåtiden, og alle våre tre heltinner får sitt å stri med. Ett ventet problem-momenter ekskalerer også, men sørger samtidig for å høyne temperaturen i handlingen. Selv om innholdet ikke kan karakteriseres som lystig og positivt i store deler av boka, var handlingen fengende og begivenhetsrik likevel. Hat og kjærlighet er en av de beste jeg har lest i serien så langt, spesielt siste halvdel gikk unna. Motgangen og usikkerheten vil vel bli avvekslet litt med noen motsatser snart igjen uansett er det vel lov å håpe på, og selv om jeg fortsatt er mest nysgjerrig på alt som lukter av gamle hemmeligheter finner jeg også nåtidshandlingen interessant akkurat nå.
Forfatteren høster også denne gangen poeng fra meg ved å trekke inn samtidsreferanser, overtro og skikk og bruk der det faller seg naturlig. Den historiske rammen er alltid like klar og tydelig.
Slutten legger heller ingen demper på ønsket om å lese videre - det er akkurat en slik avslutning jeg kunne ha ønsket meg på forhånd. Nå vil det forhåpentligvis brake skikkelig løs i neste bok. Godt det ikke er mange dagene igjen nå før den er tilgjengelig!
En liten innvending på tampen må riktignok nevnes: Det synes merkelig at Ingrid overhodet ikke tenker over eller bekymrer seg for det forklaringsproblemet hun får overfor Håkon og andre i sin omgangskrets om kort tid? Med mindre jeg husker helt feil fra forrige bok var det vel snakk om flere måneder - noe som er plent umulig å bortforklare på noe vis...?
Karakter:
Lest:
6. - 7. juni 2011
Neste bok:
Dystre hemmeligheter
Forrige bok:
Frem fra mørket
