Heksenes datter
(Originaltittel: Córka czarownic)
Dorota Terakowska
Eide Forlag, 2003
ISBN: 82-514-0638-2
280 sider
Hun, den utvalgte, blir oppdratt av fire hekser. Gjennom en årelang vandring over hele fedrelandet, og med gode hjelpere, settes hun i stand til å fullføre sitt livs oppgave - å frigjøre sitt land fra barbarenes okkupasjon, for selv å overta makten og bruke den riktig.
Modningsprosessen hun må gjennom for å kunne overta makten er smertefull, full av farer og øyeblikk av tvil, både hos heksene og hos henne selv. Helbrederen Pustelnik (Eneboeren) hjelper henne med å overvinne svakhetene hennes. Han avdekker hennes karakterbrist - at hun mangler evnen til menneskelige følelser. Som en ekte elev av heksene, har hun lært magi, men ikke å elske og å føle barmhjertighet.
Polske Dorota Terakowska introduseres med dette på norsk. Terakowska er en av de virkelig anerkjente forfatterne i Polen, og har vunnet internasjonalt ry. Boken er blant annet med på H. C. Andersens æresliste.
Såvidt jeg kan huske har jeg aldri lest noe av en polsk forfatter fra før av. Det er også sjeldent jeg leser fantasy nå til dags (dessverre), så med Heksenes datter fikk jeg i både pose og sekk kan man si. Baksideteksten og dens hint om handlingen virket interessant nok til at boka ble kjøpt uten at jeg visste noe som helst om boka utenom eller om Dorota Terakowska på forhånd. Vanligvis leser jeg jo mest skandinavisk eller engelsk/amerikansk litteratur.
Nå er jeg ikke så bevandret i fantasyens verden som sagt, så jeg aner ikke hvor original denne boka er. Men for meg var den ganske annerledes i forhold til hva jeg tidligere har lest. Naturligvis er det en kamp mellom det onde og det gode, men en kvinnelig hovedperson som oppdras av hekser og som har den store svakheten å ikke kunne elske eller føle barmhjertighet, er i alle fall noe helt nytt for meg.
Heksenes datter er ganske anonym i starten, og går bare under navnet Piken. Ja, det meste er egentlig ganske anonymt i hele boka - vi får ikke vite hva verden heter, hva kongeriket eller folket heter, heller ikke navnet på de 5 heksene. Historien er ganske universell og kan passe inn "overalt". Vi blir jo naturligvis kjent med Piken etterhvert som hun vokser og oppdras av heksene, men hun har ikke noe navn i begynnelsen og vet ikke hvor hun kommer fra. Hun er som et hvitt, blankt ark som må læres opp og fylles med kunnskaper og evner, før den store sannheten blir avslørt for henne (den vi lesere naturligvis har visst om fra starten av).
På en måte handler boka om det å vokse opp og utvikle seg; å lære hva det vil si å være menneske, og hvordan det å ha medfølelse og å kunne kjenne kjærlighet for andre er det mest verdifulle av alt. Og hvilke egenskaper som må finnes om man skal kunne være en rettferdig og god hersker i et kongerike.
... og Den Hellige Sten venter, venter
på den eneste enes komme,
på at Arvingen skal komme igjen,
så Rikets saga atter kan ta til.
Historien er litt tung i begynnelsen, og de første 50 sidene leste jeg over flere dager og mellom andre bøker. 50 sider høres kanskje lite ut, men det er liten skrift i boka så det tok litt tid likevel. Siden jeg heller ikke ble grepet av historien fra starten av, var det ikke vanskelig å legge boka bort og ta pauser fra den. Men dette bedret seg etterhvert, og de siste 200 sidene leste jeg nesten fortløpende.
Historien om heksenes datter er fin, men ikke så fryktelig spennende. Bortsett fra en liten ting eller to var handlingen som ventet, men jeg liker godt temaet og verdenen som forfatteren har skapt.
En fantasyfortelling om kjærlighet og frihet, som kanskje passer best for den yngre garde selv om temaene er tidløse? Heksenes datter er et stykke unna de beste fantasyromanene jeg har lest, men likevel grei nok til å kvalifisere til en 4'er.
Karakter:
Lest:
1. - 7. april 2010