Heltedåd

Legdebarna 10, Trude Brænne Larssen

Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-34271-5
254 sider

Glassmaleriet er borte, og Karoline fortviler. Om ikke lenge forfaller gjelden til Wolden. Hvor skal hun ta pengene fra? Aksel håper å tjene godt på vinterfisket, men Karoline vet at livet på sjøen innebærer mange farer. Attpåtil er det juletid, og Karoline vil at småsøsknene skal ha deilig kveite til julaften. Pengelens som hun er, må hun selv skaffe den, og hun legger utpå i usikkert vær. Da får hun se et syn som får blodet til å fryse til is i årene hennes ...

Karoline tok tak i repet og forsøkte å dra gutten til seg. Men dreggen satt fast i isen, og da hun forsøkte med et kraftig rykk, kunne selv ikke bølgebruset og den ulende vinden dekke over den illevarslende lyden: et dempet smell. Dreggen sto like fast, men en sprekk var i ferd med å spise seg utover fra den, i den retningen der gutten lå. Om et øyeblikk ville isflaket briste og brekke i biter!

Etter tyveriet som avsluttet forrige bok så det ut som om slaget var tapt nok en gang for Karoline og søsknene hennes, men kanskje har skjebnen likevel en løsning på lur?
Heltedåd gir svar på akkurat dette spørsmålet, og en sak kan plutselig snu fra ulykke til lykke - eller motsatt vei for den saks skyld, slik som man har sett ved flere anledninger tidligere i serien. Men så lenge man har hverandre, så lenge det finnes samhold, latter, omtanke og kjærlighet, kommer man langt likevel... Og det får forfatteren framgang etter gang! Til tross for det dystre og triste som tidligere har utspilt seg, så lyser samhørigheten sterkt og varmt mot meg fra boksidene. Jeg har nok nevnt det utallige ganger nå, men denne kvaliteten settes stor pris på.

Det er tid for søte følelser og kjærlighet, men også tid for en sår avskjed. Forberedelsene til julehøytiden og Martes medvirkning og arbeid som hjelpelærerinne var et koselig og stemningsfylt høydepunkt underveis, lesing som varmer. Den mest påtagelige dramatikken denne gangen tetner også til i de påfølgende kapitlene mot slutten av boka. Heltedåd avsluttes i det siste kapitlet med følelsesmessige klimaks på både godt og vondt. Ett er etterlengtet, mens det andre er fryktet.

Med dette vendepunktet i serien og den kursen som nå ser ut til å stakes ut, så blir ikke iveren til å følge serien videre noe dempet etter dette. Om det så går framover med museskritt eller ikke - troen på at alt vil ende godt til syvende og sist er til stede uansett, selv om det er mange hindre og utfordringer for søskenflokken på veien dit. Og det må det jo være, også.