Hestenes dal
(Originaltittel: The Valley of Horses)
Jordens barn 2, Jean M. Auel
Aschehoug, 2002
ISBN: 82-03-20681-6
416 sider
Vi følger Ayla på leting etter sitt eget folk etter at hun er blitt utstøtt av Hulebjørnens klan. Hun treffer den unge Jondalar. Han er Cro Magnon som henne, og gjennom ham lærer hun talens språk og møter en ny kultur. For Ayla blir dette en oppvåkning til et nytt liv - og til en fremtid som bærer både frykt og håp i seg.
Hestenes dal er andre roman i steinalderromansyklusen Jordens barn. Denne serien er en av de største internasjonale boksuksesser i de senere årene. Jean M. Auel (født 1936) begynte sin karriere som forfatter 40 år gammel. Hun debuterte med steinalderromanen Hulebjørnens klan, som er første bind i Jordens barn.
Hestenes dal er bok nummer 2 i serien, og innledes med en helt ny start for Ayla. Hun er på jakt etter de Andre, og på reisen for å finne dem må hun klare seg selv. Og denne kampen for å overleve er spennende lesing. Hun må skaffe seg våpen og skaffe mat, sanke et forråd til vinteren, hamle opp med naturkrefter og villdyr og finne seg til rette på ukjente steder. Samtidig følger vi Cro Magnon-mannen Jondalar og broren hans, som også er på reise ut i det ukjente. Kapitlene i starten av boka veksler mellom brødrene og Ayla, vi møter flere forskjellige kulturer og mennesker, og tilfeldige og uvanlige vennskap vokser frem og blir til glede og berikelse...
Selv om handlingen ikke smeller ordentlig til før et godt stykke ut i boka med møtet mellom Jolandar og Ayla, er historien likevel spennende helt fra start. Ayla opplever så mye nytt, hun gjør flere oppdagelser og utvikler seg selv og sine kunnskaper i kampen for å overleve i løpet av denne tiden. Og når man vet at noe stort skal skje og venter på at det skal komme, blir det automatisk til at man leser raskere da også og drives framover til dette punktet.
Igjen må det nevnes at skriften burde vært større. Selv om jeg har perfekt syn med kontaktlinser på blir jeg sliten og sår i øynene etter å ha lest en stund, selv om boka ellers er lettlest. Men uttrykkene "racer" og spesielt "all right" kunne med fordel vært endret. Hvorfor de er beholdt i den norske oversettelsen er merkelig, men enda merkeligere er det å forestille seg steinaldermennesker bruke spesielle engelske uttrykk i den vanlige dagligtalen. Det blir for moderne, og det skurrer i ørene.
Jeg trodde ikke bøker om oppdiktede karakterer som levde for såpass mange tusen år siden ville engasjere meg riktig så mye, men det har de to første bøkene i Jordens barn greid med letthet. Hvor reisen går videre og hva den vil innebære aner jeg lite om, men jeg følger villig med videre også. Så langt har dette vært en svært interessant serie.
Karakter:
Lest:
15. - 17. august 2010
Neste bok:
Mammutjegerne
Forrige bok:
Hulebjørnens klan
