Det er duket for bryllup på Solgård. Andreas elsker Helene, og er fortvilet over å bli tvunget til et ekteskap med Ellen. For Ellen er det viktigere enn noensinne å gifte seg raskt, før noen oppdager at hun er gravid. Nå som Maren husker hvem som drepte faren hennes blir hun truet av Ole Martin. Han er villig til å gjøre alt for å unngå at familien på Solgård får vite at han er en kaldblodig morder. Særlig nå som et ekteskap med Solveig endelig er innenfor rekkevidde ... - Så det er her du har gjemt deg? Maren fór sammen. Det var noe skremmende i øynene hans. Hun ble livredd. Maren reiste seg fort opp fra teppet og holdt dukken sin, Emma, i armene. Hun klemte henne tett inntil seg. - Er du redd for meg? spurte Ole Martin. Maren svarte ikke. - Jeg er ikke farlig, hvis det er det du tror. Maren rygget bakover, og Ole Martin tok et skritt nærmere. - Tror du jeg er farlig? Han hevet øyenbrynene, og Maren tenkte på alle de gangene hun hadde hørt merkelige lyder inne fra morens værelse. Men det var jo kuskedrengen som hadde gitt moren giften som gjorde henne syk på sinnet. Eller var det ikke? Hadde det vært Ole Martin hele tiden?
Forrige bok avsluttet med et uventet sammentreff, et som kan vise seg å snu opp-ned på den videre handlingen. I Hevn får vi ikke vite så mye mer om akkurat dette, men det har skapt forventninger og gjort handlingen mer kompleks enn først antatt. Fortiden er ikke alltid slik den kan se ut som. Ellen tar fortsatt en del plass i boka, og trekantdramaet mellom henne, Helene og Andreas er sterkt til stede, akkurat som i tidligere bøker.
Både når det gjelder sabotasjen av hurtigruten, Marens vonde hemmelighet og familien Bangens falitt skjer det smått og stort, selv om de helt store hendelser lot vente på seg. Ettersom sidene gikk og lite avgjørende skjedde virket det som om heller ikke denne boka ville gi oss noen avsløringer eller noe helt nytt. Men den som venter på noe godt... Jeg er i alle fall lettet over at ting ikke trekkes ut lengre nå, men at det legges til rette for helt ny handling videre, i alle fall i denne konkrete saken.
Det er synd at boka er kortere enn de tidligere bøkene i serien. Selv om det var først og fremst mot slutten av boka at iveren etter å lese var størst, så falt hele boka i smak. Avslutningen er nemlig prikken over i'en og slår to fluer i én smekk. Det siste kapitlet var helt klart det beste i boka når det gjelder spenning og det å skape nysgjerrighet fremover. Det som utspiller seg der er absolutt et toppunkt både i handlingen og i serien, og det skal vanskelig la seg gjøre å ikke ha lyst til å lese neste bok.
| |

Karakter:

Lest:
30. september 2009
Neste bok: Slangen i paradiset
Forrige bok: Maskefall
|