Hevntanker
Jordmoren 14, Sigrid Lunde
Cappelen Damm, 2008
ISBN: 978-82-04-15183-4
254 sider
Astri trosser sin egen redsel og besøker Nordigarn. Her finner hun både Petrine, den nyfødte og de eldre guttene i en elendig forfatning, og hun skjønner at noe må gjøres. Men hvordan vil Nils takle at hun blander seg inn? Både Trond og Lars uttrykker bekymring for hva Nils kan finne på, full av hat og sinne som han er.
Ti minutter senere tok hun farvel med den lille familien. Hun famlet seg frem til sykkelen sin, og begynte å gå mens hun trillet den ved siden av seg. Ikke snakk om at hun satte seg oppå i dette mørket! Det var overskyet, høstmørkt og ikke noe snø til å lyse opp.
Da hun var over den forfalne broen over bekken, fikk hun følelsen av at noen fulgte etter henne. At noen stanset når hun stanset. Hun hørte hjerteslagene sine, og ble trang i halsen av redsel.
Nils Nordigarn fortsetter å spre frykt rundt seg, og det er Astri som er utpekt til å være den største syndebukken og den han vil hevne seg på.
Jeg har egentlig ikke så mye å si om denne boka, den var på flere vis lik den forrige. De samme konfliktene er med, og det er ikke så mye nytt som skjer, annet enn at de forskjellige sakene utvikler seg litt. Det blir også et gjensyn med Øyvind Øya og Turid, og selv om det ikke blir så mye utav det i denne boka kan det få større følger senere. Likevel ga Hevntanker meg en god lesestund og jeg koste meg med boka, og den var som vanlig raskt utlest. En ting er sikkert: Astris liv er aldri kjedelig eller for rolig i lengre tider av gangen.
En helt grei bok og nok en gang med en illevarslende avslutning, selv om denne var nokså ventet. Forhåpentligvis blir det nå en avslutning i denne saken også slik at den ikke trekkes ut for lenge, men hvordan utfallet blir er jeg ikke sikker på, selv om jeg krysser fingrene for at det ender godt for Astris del.
Karakter:
Lest:
9. mars 2009
Neste bok:
Bortført
Forrige bok:
Sommernatt
