Historien om Fru Berg
Ingvild H. Rishøi
Gyldendal, 2011
ISBN: 978-82-05-40103-7
120 sider
Historien om Fru Berg inneholder fem nye noveller av Ingvild H. Rishøi. Det handler om å treffe sin første elskerinne, om å være synsk og se tegn, og om å oppdage at du selv er helt lik Janis Joplin. Det handler om skjebnetro, sankthansormer og kortspill. Og om å elske en hamster som heter Fru Berg.
Historien om fru Berg ble innkjøpt og påbegynt en gang i mars, og jeg leste meg fram til den siste novellen og var nesten ferdig med samlingen. Så greide jeg å forlegge den. Typisk! Heldigvis fant jeg den igjen mye senere, rett før jeg dro på påskeferie. Da var det like så greit å begynne fra start igjen, ettersom novellene og mitt inntrykk av dem hadde forsvunnet litt i glemselen og bleknet.
Jeg leser (dessverre) altfor sjeldent noveller, jeg er en knallgrønn ferskis i sjangeren og synes ikke det er like lett å tolke og forstå dem fullt ut bestandig. Noen tanker blir nå likevel skrevet ned, og Ingvild H. Rishøi inspirerer meg til å tørre å prøvesmake på flere novellesamlinger senere.
Dette er fem historier om sårbarhet, men også omsorg og håp. Alle er de bundet sammen, via små detaljer og karakterer, selv om det kan være snakk om en avstand på flere tiår fra en novelle til en annen, eller det kan gå flere år i løpet av en av dem. De blottlegger menneskelige relasjoner, som oftest de sørgmodige og vanskelige, de som kan være vonde og noe dysfunksjonelle. Enten det gjelder dårlig kommunikasjon eller andre hindre og vanskeligheter.
Den første novellesamlingen hennes var ganske utradisjonell når det gjelder form og stil. Her har forfatteren vendt tilbake til det mer tradisjonelle, uten at det gjør dem kjedeligere.
Tittelnovellen krøp under huden på meg, og det er nok den som gjorde størst inntrykk om jeg skal velge ut én av dem. En rørende, presis skildring av et barnesinn, av magisk tenkning i en tankeverden med digresjoner, stemningsskapende og gjenkjennbart. Språket er muntlig og enkelt, men presist. Handling, tanker og følelser serveres ikke inn med teskje, her må man tolke selv ut i fra det man får høre, se og vite gjennom jeg-fortelleren. Gjennom kroppsspråk, tale, tanker og refleksjoner, akkurat som i det virkelige liv. Og mye kan sies ved hjelp av få ord og setninger. Det er forfatteren flink til!
Også novelle nummer 2 med et barn i sentrum, "Trylle bort mennesker", satte spor. "The Life and Death of Janis Joplin" var nok derimot den jeg likte minst. Kanskje fordi den
var mest forutsigbar? Og slutten ikke falt i smak? Selv om den er sår og handler om det å passe inn og få grunnen røsket vekk under seg, traff den meg ikke like sterkt som de fire andre.
Jeg tipper at de som er enda gladere i sjangeren enn meg vil finne ditto mer å glede seg over i Historien om Fru Berg. Det er veldig synd det bare er 5 noveller i samlingen, at denne lille flisa ikke er på stort mer enn 100 sider. Jeg kunne gjerne ha tenkt meg å lese flere noveller i samme stil. Men nå er det jo utvilsomt innholdet som teller, og ikke sideantallet. Boka er ingen lettvekter følelses- og innholdsmessig.
Selv om jeg ikke kan kalle meg en novelle-elsker ennå, så har jeg fått sansen for Ingvild H. Rishøis novellekunst. Det er noe med de vakkertriste, mollstemte historiene likevel. De oppleves nære og er svært rørende den korte tiden det tar å lese dem, og noen fortsetter å lure i utkanten av tankene mine lenge etter at lesingen er over. Novelle-feltet skal utforskes dypere med tid og stunder, og Rishøi er en forfatter jeg kommer til å følge med videre. Men først skal debuten La stå! få en lesereprise.
Sterk 4'er.
Karakter:
Lest:
23. mars - 24. april 2011
Les også:
La stå
