Hjemlengsel

Slektsarven 13, Leif Frantzen

Bladkompaniet, 2001
ISBN: 82-509-4539-5
236 sider

Gautes guttedrøm har alltid vært å bli kongsmann. På grunn av den drømmen har han først forlatt foreldre og søsken i Elfardal, og senere sin elskede Kristina fra Stein ved Mjøsa.

Som en av biskopens betrodde menn kommer han til Oslo, der han endelig får sjansen til å tjene kongen. Men livet som kongsmann blir ikke slik han har drømt om, og etter hvert lengter han hjem. Der venter det ham mer enn én overraskelse...

Den lange pausen siden jeg leste siste bok på nesten et halvår, gjorde kanskje sitt til at jeg ikke fant Hjemlengsel like kjedelig som jeg har syntes noen av de siste bøkene i serien har vært. Eller kanskje var det mest fordi handlingen var litt mer original. Gaute reiser ut i verden for å bli kongsmann, og opplever litt av hvert på ferden. Samtidig som de hjemme i Elfardal frykter for neste år og hvordan de skal overleve i dalen, nå som de ikke har såkorn...

Men selv om det var noen små lyspunkter med boka, så husket jeg også raskt hvorfor jeg har lagt bort serien litt. Dialogene irriterer meg fortsatt, de er ikke gode og føles ikke levende når det blir bare oppramsinger. Samme med den overdrevne navnebruken. Er det virkelig vanlig å hele tiden bruke navnet til den man snakker med i setningene, når man er bare to, og det ikke akkurat kan misforstås hvem man snakker til? Det føles veldig kunstig for meg i alle fall. Samme med det at enkelte personer nevnes nesten hele tiden med både for- og etternavn. Men, smaken er vel som baken, andre lesere vil kanskje ikke merke seg dette eller synes det er noe rart.
En annen ting som irriterer litt - og som hele tiden skjer med alle de mannlige medlemmene i slekta - er at når de er på tur og overnatter hos noen, så finnes det alltid en datter på gården som blir forelsket i dem. Det slår jammen meg aldri feil! Særlig spennende eller uforutsigbart er det altså ikke.

Men nå skal jeg ikke svartmale alt. Selv om serien ikke er en favoritt hos meg, så har den da enkelte gode kvaliteter også. Jeg synes fortsatt beskrivelsene av natur og omgivelse er greie, og handlingen i denne boka tok seg litt opp. Jeg er likevel ikke så spent på å lese videre må jeg innrømme, men jeg skal prøve å komme gjennom serien. Og kanskje er de siste bøkene bedre.

Karakter:


Lest:
1. - 2. januar 2009

Neste bok:
Bryllupsfest

Forrige bok:
Veien videre