Hjem til Tønset
Flammedans 25, Jane Mysen
Damm, 2008
ISBN: 978-82-04-15155-1
254 sider
Anna, Nikolai, småjentene og Elias reiser tilbake til Tønset. Oline har vanskelig for å akseptere at Nora har odelen på Øvre Garmo, og hun klekker ut en snedig plan for å kvitte seg med taterfolket. Hun ber dem på middag, og i huset henger en merkelig og ekkel duft.
Anna hjalp Oline med å steke pannekaker da Nikolai dukket opp i kjøkkendøren. - Jeg tror vi må gå, sa han. Anna følte seg forvirret. Før hun skjønte hva som skjedde, var de utenfor.
- Er det noe galt? Hun stirret Nikolai inn i øynene.
- Da vi kom inn i stuen, ville ungene klappe Gråen som lå ved peisen.
Hun nikket. - Det er jo likt seg.
- Han er død, Anna. Hunden må ha dødd for flere uker siden, og han ligger der fremdeles!
Endelig, endelig! Her får vi endelig svar på spørsmålene våre når det gjelder Annas mor og hva som skjedde da hun forlot dem. Jippi! Dessuten viser det seg at jeg hadde rett når det gjelder en av antagelsene mine også, noe som er litt morsomt. Jeg har jo tatt feil og blitt lurt flere ganger tidligere i serien, hehe.
Nå som dette "mysteriet" er avslørt er det god plass for nye intriger og dramatiske hendelser, og det skjer mye variert i bok 25 også. Fortsatt er det et fint driv i de forskjellige historiene fremover, og vi lærer de nyeste karakteren bedre å kjenne. Noen av dem ser jo ut til å bli viktige i fremtidlig handling (og er viktige ikke minst nå i denne boka), og det er morsomt å gjøre nye bekjentskaper etterhvert som serien utvikler seg. Spesielt når de beskrives godt og er sympatiske, avskyelige, interessante, tåpelige, gode og slemme alt ettersom hvem de er og hvordan de oppfører seg.
Gjensynet med Tønset byr også på nye problemer for Anna og ungene. Eller, egentlig er det vel et gammelt problem som fortsatt gjør seg gjeldende, men nå med nye planer...
Slutten er illevarslende, men jeg krysser fingrene og håper på det beste som alltid. Og jeg regner nok med at det går godt, derfor ligger den største spenningen nok litt andre steder, som for eksempel Even og hans situasjon. Likevel gjør cliffhangeren at jeg biter godt på agnet og gleder meg til neste bok.
Karakter:
Lest:
2. - 3. februar 2009
Neste bok:
Innhentet av fortiden
Forrige bok:
Stjålet barn
