Hjerte av gull
Kystens datter 1, Kjellaug Steinslett
Schibsted, 2008
ISBN: 978-82-516-3113-6
219 sider
Helgeland, 1916.
En jente med en tykk, kullsvart flette hang over rekka og glante på øya. Hun var kanskje ikke direkte pen, men hun hadde karakterfaste trekk og nydelige, gråblå øyne som kunne glitre av glede, for i neste øyeblikk å gnistre av sinne. Amie Grønnvik var en temperamentsfull ung dame.
Amie flytter hjemmefra for å arbeide på sykestuen i Nesbyen. Hun sier som regel det hun mener, og snakker ofte før hun tenker, noe som faller mange tungt for brystet. Men pasientene tar imot henne med åpne armer.
Amie har aldri vært forelsket men må etterhvert innrømme at hun liker den kjekke turnuskandidaten Arnold Breivik mer enn godt er...
Jeg har nå lest bok 1 i forfatterens nye serie, og sitter igjen med litt blandede inntrykk og mening om den nå som den er lest ut.
For det første så synes jeg at Hjerte av gull inneholder alt for mye kaffedrikking og "tørrprating", som ikke underholder meg men heller blir kjedelig i lengden når det gjentas og gjentas. Jeg prøvde å telle mens jeg leste og kom vel til at de drikker kaffe 35 ganger på de 219 sidene i boka, foruten de gangene det drikkes konjakk, te eller sherry istedet for. Og da er det egentlig ikke så mye annen handling. I grove trekk får man lese om at Amie kommer til Nesbyen, flytter inn, et par dager på jobb og så er boka ferdig. Tidsrommet er kort og det skjer ikke så mye dramatisk eller spennende her heller utenom at man blir presentert for persongalleriet og de forskjellige stedene. Nå er det jo naturlig at presentasjoner og skildringer av steder og miljø tar litt plass i første bok, forsåvidt.
Hovedpersonen Amie liker jeg veldig godt, derimot. Selv om hun kanskje er litt vel nesevis og frekk innimellom, så er det deilig med en litt annerledes hovedperson med krutt i likevel. Karakterene utenom er også greie, flere virker interessante og får meg til å sukke litt oppgitt i kor med Amie - eller får meg til å trekke på smilebåndet. Språket har jeg heller ingen problemer med, boka er lettlest og fin ellers. Men disse tre punktene kan ikke redde hele boka alene.
Jeg kommer likevel til å lese videre fordi jeg er spent på hvordan serien vil utvikle seg, og fordi jeg har de 3 neste bøkene liggende klar i hylla. Forhåpentligvis blir jeg positivt overrasket allerede i neste bok!
Karakter:
Lest:
4. februar 2009
Neste bok:
Usynlige fiender
