Hjertebrist Morshjerte 12, Anne-Lise Boge |
Cappelen Damm, 2011 | |
Alt er tapt. Maren er avslørt som løgner, og ingenting kan lenger skjules. Nå må hun skape seg en ny tilværelse. Men først må hun fortelle foreldrene sannheten, og et oppgjør med Trond er uunngåelig. Hun vet at bygdefolket vil vende henne ryggen, og at all sympati vil bli Thorleif til del. Hennes eneste trøst er Oda, men også hun må få vite sannheten nå. Det faller Maren tungt for brystet, og hun er fristet til å skyve det fra seg - igjen. Da skjer det noe som gir dem alle noe helt annet å tenke på. Da de hadde sunget den siste salmen, ga Maren Oda en liten dytt i ryggen. - No kan du legg på blomstran dine, sa hun lavt og så på den halvvisne buketten som tydelig lengtet etter vann. Fortielser, gamle synder, løgner og mørke hemmeligheter har berget Maren fram til nå - men så er sannhetens time ubønnhørlig her. Maren må stå til ansvar for alt hun har gjort og sagt. Livet og hverdagen hennes blir totalt snudd på hodet, og framtiden synes usikker, fordømmende og ensom. Hun følte det som hun sto på kanten av et stup. Slapp hun taket nå, ville hun ramle rett ned i det svarte helvete som lå foran henne, og aldri klare å komme seg opp igjen. Da ville de være fortapt, både hun og Oda.
Det er nesten synd å si at man har gått og ventet på at Maren skulle havne i denne vanskelige situasjonen, men sånn er det jo når man leser romanserier. Man vil gjerne kroe seg i lykke og gode stunder sammen med hovedpersonen, men hungrer også etter dramatikk og alvorlige omveltninger. Og håpet om at alt skal ende godt til slutt ligger alltid på lur, selv om man må gjennom de mørkere sidene og vonde følelsene på veien dit. |
| |