Hjertemerket
Sagaen om Sunniva 7, Liv Almendingen
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-32893-7
254 sider
Høstløvet faller, og Sunniva pyntes til brud. Så legger den første snøen seg, og med hest og slede reiser sjølfolket til granneøl på Øvre Li. Sunniva er full av forventning, og er lykkelig uvitende om hva gildet kommer til å bringe. Det hun heller ikke vet, er at Johan og presten har inngått en byttehandel som gjelder Elvestad.
"Johan - våkne! Det er noen som skriker!" Sunniva lyttet med åpen munn. "Hør!"
Husbonden var ute på gulvet i et byks. "Jeg går og undersøker. Bli her så lenge."
"Nei, jeg går med deg Johan."
Utenfor hang månen stor og blekgul på himmelen. Skinnet tegnet digre flater med trolsk lys mellom de nattsvarte skyggene fra hus og trær.
Hylet skingret igjen. "Det høres ut som om noen setter livet til," utbrøt Johan hest, og grep hardt om hånden hennes.
Det første jeg tenkte da jeg så Hjertemerket for første gang var: Så flott forside! Jeg har sittet og beundret den flere ganger før jeg tok fram boka for å lese den... Jeg vil også være så flink til å illustrere!
Jeg trives fortsatt veldig godt sammen med Sunniva i hennes hverdag, selv om alt ikke er enkelt eller bare fryd og gammen. Denne serien har virkelig truffet blink hos meg, og bøkene er et kjærkomment middel til litt virkelighetsflukt fra min egen hverdag. Middelalderen fascinerer meg mer og mer. Jeg har lest minst en annen middelalderserie tidligere, men jeg har ikke fått "kjent tiden på kroppen" så mye som jeg får i denne serien, synes jeg. Skildringene er levende og akkurat passe grundige.
Det er noen ting jeg er litt utålmodig på å få lese mer om snart eller som jeg venter på skal utvikle seg og skje, men enn så lenge underholdes jeg godt av det som faktisk skjer i hver bok også. Det er stadig nye forviklinger og mer eller mindre store dramatiske hendelser. Kanskje ikke så mange eller dype i Hjertemerket sammenlignet med noen av de tidligere bøkene, men det er fortsatt en handling som engasjerer meg og gjør meg nysgjerrig. Spesielt avslutningen, siden den åpner for et helt nytt kapittel i Sunnivas liv. Og så er det jo noen koselige og fine ting som skjer med flere av karakterene også, som er godt å lese om. Alt er jo ikke bare svart, selv om middelalderen kunne være en usikker og mørk tid på flere måter. Og jeg vil jo at Sunniva og de andre som jeg liker skal oppleve gode stunder også, blant de mer farefulle og vonde opplevelsene som skaper spenning og variasjon.
Hadde jeg ikke vært så travelt opptatt disse dagene hadde boka gått unna på høykant, men samtidig så var det godt å kunne kose seg med den i små porsjoner også og la den vare en stund for en gangs skyld.
Karakter:
Lest:
8. - 11. mai 2010
Neste bok:
Ildebrann
Forrige bok:
Vergeløs
