Hjertets stemme
Odelsjenta 1, Anne Marie Meyer
Damm, 2007
ISBN: 978-82-02-27409-2
221 sider
I Odelsjenta møter vi Kristin, odelsjente på Gilstad gård, og husmannsgutten Anders. Handlingen utspiller seg på slutten av 1800-tallet i den lille bygda Aurdal i Valdres, der det er stor forskjell på fattig og rik. Dyp religiøsitet og overtro blomstrer - og hverdagen er preget av blodslit både for storkar og legdekone.
Kristin og Anders er sterkt knyttet til hverandre fra barnsben av, på tross av klasseforskjellen, og de bærer på drømmen om at det en dag skal bli de to.
Men en dag oppdager Kristin til sin forferdelse at hennes skjebne allerede er beseglet av faren, Lars.
Faren lo en kort, hånlig latter, som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen hennes.
- Det er ikke snakk om hva du ønsker, Kristin. Du har en arv å forvalte. Arven etter meg, og jeg har funnet den rette mannen for deg.
Kristin reagerte med vantro. Hva var det han pratet om? Hvordan kunne han? Hennes egen far? Det kunne ikke være sant! Men et blikk på farens ansikt var nok til at hun forsto at han mente alvor. Kristin følte hvordan angsten klemte om hjertet hennes som en jernklo. Hun var blitt lurt og forrådt. Ydmyket og ført bak lyset av sin egen far.
Ekteskapsavtalen skal redde Gilstads fremtid og gravlegge Lars Gilstads mørke hemmeligheter en gang for alle. Men det skal snart vise seg at fortiden er i ferd med å innhente både den ene og den andre...
Odelsjenta er nok en storgårdsserie, der handlingen finner sted i Aurdal i Valdres. Kjærlighetshistorien vi blir presentert for i første bok er ikke akkurat original dessverre: Den rike, vakre odelsjenta forelsker seg i en fattig, men vakker husmannsgutt - men giftes bort til en halvgammel, tvilsom fyr. Jeg synes heller ikke kjærlighetshistorien er godt nok beskrevet, ting går utrolig fort uten at jeg lever meg inn i det, og det er ganske dumt når det skal være den store, røde tråden gjennom serien (om jeg ikke tar feil?). Det er alltid gøy å prøve ut nye serier, men denne levde dessverre ikke helt opp til forventningene.
Boka har også flere feil som forlaget eller forfatteren selv burde ha rettet opp i og som jeg som leser synes er litt irriterende, selv om andre lesere kanskje ikke legger så stor vekt på slike detaljer. Salmen som synges under bryllupet til Kristin ble ikke skrevet før flere tiår senere. Den er også på nynorsk, noe som er ganske utenkelig siden nynorsk ikke ble sett på som "kristent" nok og ikke brukt i kirken på den tiden. Torleif Mo beskrives først som en mann med lysebrunt hår, litt senere i boka er håret grått. Dette trekker dessverre ned. Jeg er heller ikke overbegeistret for skrivestilen i boka selv om den ikke er dårlig.
Jeg tviler på at jeg kommer til å kjøpe bok nr. 2, om jeg ikke skulle gå tom for lesestoff. Dessuten leser jeg to andre storgårdsserier for tiden som jeg synes er mye bedre, både innholdsmessig og i språk, så da velger jeg heller å fortsette med dem enn så lenge.
Karakter:
Lest:
6. - 7. november 2007
Neste bok:
Håp og lengsel
