Hjertets stemme

Vaterlandsjenta 16, Sverre Årnes

Bladkompaniet, 2005
ISBN: ?
251 sider

Maries ektemann Bjørn overlever flystyrten og gir aldri opp håpet om å bli funnet. Alt han tenker på, er å få se Marie og barna igjen. Men da det ser som mørkest ut, blir han reddet i siste sekund. Så kommer han over en notis i avisen, der det står at hans kone har giftet seg på nytt...

Men Maries andre ekteskap er ingen dans på roser. Det viser seg nemlig at hennes nye ektemann er svært lunefull, og snart innser Marie at hun har gjort sitt livs største feilgrep. Hun savner Bjørn inderlig og skjønner at den lykken hun har drømt om hele livet, var der hele tiden i samlivet med ham. Men nå er det for sent - eller er det?

Selve tittelen og forsiden lover jo en god avslutning på serien, men selv om slutten allerede mer eller mindre er gitt og man også forventer det på forhånd når det er siste bok i en serie, så var det da flere tråder som skulle samles og enkelte momenter som skulle avklares likevel. Og etterhvert som handlingen skred fram mot det endelige målet og et stort og dramatisk spenningsklimaks, så vakte den både irritasjon, håp, skadefryd og glede. Jeg satt med et bredt smil fra øre til øre da siste side var lest.

Jeg er absolutt fornøyd med siste bok og hvordan fortellingen om vaterlandsjenta ender for leserens del, og jeg har fått mye ut av serien og blitt underholdt fint hele veien. Den har vært et friskt og annerledes innpust i mitt seriebibliotek, den har hatt en stort sett godt variert handling og bra framgang. De første bøkene i serien er fortsatt de som skinner klarest hos meg, men det er likevel synd at det ikke ble flere bøker om Marie, Bjørn og familien deres. Men en ting er sikkert: Marie selv og enkelte andre av de spesielle karaktererene som forfatteren har skapt, som blant annet mor Ugle og Mamsell, kommer til å huskes lenge!
Svak 5'er.

Karakter:


Lest:
16. februar 2010

Forrige bok:
Gylne drømmer