Hulebjørnens klan
(Originaltittel: The Clan of the Cave Bear)
Jordens barn 1, Jean M. Auel
Aschehoug, 2002
ISBN: 82-03-20652-2
444 sider
Boken som har gått sin seiersgang verden over - den eventyrlige historien om en ung jentes liv for 35.000 år siden.
Cro Magnon-jenta Ayla blir adoptert av neandertalere og vokser opp som en av dem. Men hennes selvstendighetstrang og evne til å tenke og handle raskt fører etter hvert til at hun kommer i konflikt med klanens tradisjonsbundne levevis. Hun blir en trussel mot deres eksistens.
Hulebjørnens klan er første roman i steinalder-romansyklusen Jordens barn. Denne serien er en av de største internasjonale boksuksesser i de senere årene.
Jean M. Auel er født i Chicago i 1936. Hun har en mangfoldig yrkesbakgrunn, og som fembarnsmor tok hun universitetsutdannelse. Førti år gammel begynte hun sin forfatterkarriere i Jordens barn - en serie på seks romaner om menneskets tidlige historie. Bak disse bøkene ligger mange års studier. Jean M. Auel har blant annet bodd i snøhuler, lært seg primitive jaktmetoder og besøkt Cro Magnon-huler i Europa og det tidligere Sovjet. Hun har etter hvert tilegnet seg så store kunnskaper at hun blir bedt om å forelese på universiteter, biblioteker og museer over hele USA.
Serien om Ayla/Jordens barn er en serie jeg "alltid" har hørt om, men av en eller annen grunn har bøkene aldri blitt lest likevel. Og det må jo gjøres noe med! Sommerferietid = mer lesetid, og med så mye tid passer det bra å plukke fram bøker som ellers kanskje har blitt prioritert bort.
Ettersom Ayla er en Cro Magnon og de andre i Klanen er neandertalere, dukker det opp en del store ulikheter og vanskeligheter som følge av dette. Både når det kommer til språk, oppførsel og utseende og en del andre ting. Det er ulike problemer som utfordrer de andre medlemmene og vanskeliggjør hennes egen oppvekst og stilling, men som også er med på å faktisk sørge for henne selv og hennes arts videre eksistens til syvende og sist. Neandertalerne døde jo senere ut, og ble et blindspor i den menneskelige evolusjonen...
En uttalelse på baksiden av boka av Ebba Haslund synes jeg oppsummerer boka ganske bra, så jeg velger å nevne den her:
Boken imøtekommer både den veldige interessen for populærvitenskap og det store romanlesende publikums krav om en spennende handling.
En del av faktastoffet som presenteres har så vidt jeg vet blitt tilbakevist siden Hulebjørnens klan for første gang ble utgitt på 80-tallet, så alt bør ikke tas for god fisk. Men med dette i bakhodet mens man leser er det likevel en veldig lettlest og fengende underholdningsbok om en smart og spesiell jente. Det føles naturlig og troverdig likevel, så da gjør det ikke så mye synes jeg. Vil man ha korrekt informasjon kan man jo finne andre bøker og opplysninger i ettertid, og sammenligne og lære mer.
Selv om denne historien ligger flere tusen år tilbake i tid og dermed er ganske fjern for oss, så finnes det mange likheter mellom oss og fortidens mennesker også. Og det er jo ganske fascinerende! Det er også artig å lese om forskjellene som skiller Ayla fra de andre klanmedlemmene, om hvor intelligent hun er og hvor annerledes hun tenker eller har muligheten til å tenke. En av de ytre forskjellene er blå øyne og muligheten til å gråte:
"Hva er det i veien med øynene hennes?" spurte Creb. "Er hun syk?"
"Hun trodde du ikke likte henne. Hun trodde du var sint på henne. Det må ha gitt henne en sykdom. Kanskje lyse øyne, slik som hennes, er svake, men jeg kan ikke finne noe galt, og hun sier at det ikke gjør vondt. Jeg tror øynene hennes renner over av sorg, Creb," forklarte Iza.
Skriften er litt for liten etter min smak og kunne gjerne ha vært et hakk større, men boka gikk likevel raskt å lese ut siden den var vanskelig å legge fra seg. Det er en innholdsrik historie som fortelles i 1. del av Jordens barn, og med avslutningen - som er sørgelig men forhåpentligvis ikke endelig i det lange løp? - ligger det an for en helt ny og spennende handling i neste del også.
Karakter:
Lest:
29. juli - 1. august 2010
Neste bok:
Hestenes dal
