Hundehode
Morten Ramsland
Aschehoug, 2006
ISBN: 978-82-525-6340-5
394 sider
"Et sted i det østlige Tyskland løper din farfar tvers over en slette; jeg har begynt å bli redd for at han aldri kommer hjem ..."
Slik står det på et postkort Asgers farmor sender til leiligheten hans i Amsterdam etter flere års taushet. Asger innser at han må reise tilbake til Danmark for å ta avskjed med sin døende farmor, familiens historieforteller, som nå bare overlever på hermetikkbokser med frisk luft som hver uke blir sendt fra hjembyen Bergen. Nå er det opp til Asger å samle familiefortellingenes mange tråder. En forunderlig skattejakt i slektshistorien fører oss blant annet til Asgers farfar, den norske styrmannssønnen Askild, som først ble smugler og siden kubistisk maler. Senere møter vi Askilds eldste sønn Niels, Asgers far, som tilbringer det meste av barndommet i et skap under vasken, inntil hans usedvanlig store flappører fanger opp en helt spesiell stemme fra fortiden. Og et sted i fortellingens mørke lurer også det fryktelige hundehodet, som så lenge har hindret Asger fra å reise hjem ...
Hundehode er et stort lappeteppe av en families historier - morsomme, bisarre, groteske, fantastiske, tragiske og svært underholdende. Til sammen skaper de en slektsroman som spenner seg over fire generasjoner og et turbulent liv i Norge og Danmark i det 20. århundre.
Hundehode var novemberboka 2008 på Bokprat-forumet!
Jeg kan bare konstatere én ting etter å ha lest denne herlige boka: Jeg har aldri lest maken!
De forskjellige historiene - og ikke minst karakterene! - som vi blir presentert her er både fornøyelige, merkelige, ironiske, sære og morsomme, og deres liv og tilsammen slektshistorien som strekker seg over 4 generasjoner trollbandt meg de to dagene det tok før boka var utlest. Boka er fargerik og fylt med fantasifulle historier, skjebner og beskrivelser, og mange av dem kommer til å sitte som spikret i lang tid fremover. Lille Flappøre som bor under kjøkkenvasken og tegner monstre, den feite Møkkajenta, sykling gjennom Ålborgs gater med bind for øynene, sprenging av en utedass med dynamitt og så mye, mye annet. Her er det mye å le og humre av.
Er det én ting jeg savner, så er det vel at et slektstre over karakterene i boka hadde vært en stor fordel. Det ble en del blanding med alle navnene og ikke minst kallenavnene først, også fordi det er en del av dem siden vi presenteres for flere generasjoner både på mors- og farssiden til Asger, som er den som forteller historiene. Likevel utgjorde ikke dette noen forskjell når det gjelder lesegleden og underholdningsverdien.
Hundehode er en bok jeg kan anbefale videre på det varmeste, og jeg angrer på at jeg ikke leste den tidligere. Den har tross alt stått i godt over et år i bokhylla og støvet ned før jeg tok den frem, og den skjebnen hadde den ikke fortjent!
Karakter:
Lest:
28. - 29. november 2008
