Hunden frå Baskerville
(Originaltittel: The Hound of the Baskervilles)
Sir Arthur Conan Doyle
Baskerville AS, 2009
ISBN: 978-82-8187-007-9
191 sider
Det kviler ei forbanning over slekta Baskerville. Ein kjempestor kolsvart hund har sidan den vonde Sir Hugos dagar heimsøkt familiens gods i Dartmoor, og no er Sir Charles Baskerville død under mystiske omstende. Sherlock Holmes blir tilkalla for å oppklare dei blodige og tragiske dødsfalla som truger med å utslette Baskervilleslekta, og på dei ville og tåkelagde heiene ved Devon får meisterdetektiven og den trufaste assistenten hans Watson verkeleg noko å bryne seg på. Kan dei hindre at den unge Sir Henry Baskerville blir hundens neste offer?
Hunden frå Baskerville er mange gonger blitt kåra til verdas beste kriminalhistorie, og er den mest kjende av alle historiene om Sherlock Holmes. Klassikaren kom første gong ut i England i 1902, og kjem her i rykande fersk omsetting av Ragnar Hovland.
Stjernene skinner kaldt og glitrende over Dartmoor, og månen bader den ødslige heia i et mykt, uklart lys. Grusen knaser under føttene dine der du vandrer bortover den vesle stien til Grimpen. Brått bryter et stigende hyl nattestillheten. Blodet fryser til is i årene dine, idet vissheten nådeløst slår ned i deg. Det er hylet fra en hund. Hunden fra Baskerville!
Det kom med vinden gjennom nattestilla, ei lang, djup murring og så eit stigande hyl, og så det triste stønnet som det døde ut med. Om og om att kom det, heile lufta skalv av det, skjerande vilt og trugande. Baronetten greip meg i ermet og ansiktet hans skein kvitt gjennom mørket.
"Min Gud, kva er det, Watson?"
"Eg veit ikkje. Det er ein lyd som finst på heia. Eg har høyrt den ein gong før."
Den døydde bort, og ei absolutt stille omgav oss. Vi stod og lytta intenst, men ingenting kunne høyrast.
"Watson," sa baronetten, "det var hylet frå ein hund."
Omslaget i svart/hvitt med gråtoner og gullforgylling er både mystisk og elengant, og at dette er en rykende fersk oversettelse av den gamle klassikeren er heller ikke noe minus akkurat.
Historien presenteres gjennom Dr. Watsons øyne, og gjennom nedskrevne dagboknotater og rapporter fra hans hånd. Vi følger Baskerville-saken fra dens spede start med et besøk i Baker Street 221 B av dr. James Mortimer, og i kapitlene som følger blir saken mer og mer intrikat. Er det gamle sagnet om en forbannelse sant? Finnes det noe overnaturlig innblandet, eller har alt en rasjonell forklaring likevel? Sherlock Holms gjør sine undersøkelser, og analyserer seg fram til hvordan alt må henge sammen. Etterforskerparet utgjør en fin kontrast til hverandre. Watson er "jordnær", sympatisk og har ikke bestandig rett i sine gjetninger, litt mer som deg og meg. Holmes er mer "fjern", men også fascinerende skarp og intelligent.
Hunden frå Baskerville har en godmodig, gammeldags stemning over seg, selv om mystikken og uhyggen heller ikke er langt unna. Direkte skremt blir jeg ikke, den er ikke neglebitende skummel, men man stemningene merkes likevel godt.
Historien var kjent for meg fra før av, jeg har lyttet til Radioteaterets eminente hørespill 2-3 ganger tidligere, men det ødelag på ingen måte lesegleden. Jeg husket løsningen så vidt det var, men likevel fantes det detaljer å glede seg over underveis på veien mot oppklaringen. Her får de små grå noe å bryne seg på sammen med Dr. Watson, om man ikke sitter med svarene inne fra før av.
Man vet man er dypt inne i en bok når man glemmer tid og sted. Jeg tok med meg boka som bussbok på vei til universitetet, og fikk ikke med meg at bussen var framme og det var på tide å gå av. Jeg befant meg nemlig ikke på buss nummer 9, men i tåkehavet midt ute på den ville heia, rett før det dramatiske klimakset. Hva bussjårførens stemme plutselig gjorde i Dartmoor var altså ikke så godt å si...
Hunden frå Baskerville er en klassiker som holder seg godt. Om den kanskje ikke er verdens beste kriminalroman den dag i dag, så er den uansett verd lesingen. Radioteaterets versjon anbefales også på det sterkeste.
Karakter:
Lest:
9. - 10. mars 2011
