Hva skal vi med stjerner nå? Espen Olafsen og Per Arne Dahl |
Schibsted, 2007 | |
Tsunamien som traff Khao Lak i Thailand med knusende kraft 26. desember 2004 rammet blindt og nådeløst. Dette er fortellingen om en families skjebne i kjølvannet av katastrofen. Hvordan er det mulig å leve videre etter å ha blitt rammet av en slik tragedie?
Hva skal vi med stjerner nå? har ligget i bokhylla en god stund, og ventet på den rette anledningen for å leses. Den kom sent en junikveld og -natt da jeg følte for å lese om noe alvorlig og hadde tid og ro til dypere tanker og følelser. Etter et par seriebøker rett forut var det en fin avveksling med en bok fra virkeligheten, med en sørgmodig og sann historie fra en katastrofe som berørte mange sterkt selv om man kanskje ikke ble direkte rammet eller mistet noen kjære i flodbølgen. For hvordan kan man unngå å la en slik hendelse sette sine spor? Jeg ble overveldet over hvor heldige Balder og jeg var som fikk lov til å leve et liv til. Men da blir det også helt avgjørende hva vi skal fylle dette livet med. Dersom vi skal leve et fullverdig liv må det være på en positiv og oppbyggende måte sammen med jentene våre. Dette handlet om å gjenerobre gleden som livets grunntone. Sånn sett har det vært en stor lettelse å merke hvor lett og uanstrengt Balder viser at han vil være med på denne gjenerobringen. Hvor heldige vi tross alt er som har hverandre, og som har mennesker og opplevelser rundt oss som har formidlet denne livsgnisten. Første del av boka var den som grep meg mest. Likevel var naturligvis tankene, refleksjonene og visdommen som ligger i de kapitlene en verdifull bagasje å ta med seg videre, og selv om man kanskje ikke har opplevd store omveltninger og tsunamier i sitt eget liv er dette en bok for alle. Ingen går igjennom hele livet uten sorg, og man finner her også innspill til hvordan man kan hjelpe andre som rammes. Hvor viktig det er å gi støtte, omtanke og å stille opp, enten det nå er via samtaler og omfavnelser eller gjennom praktiske gjøremål i en ellers kaotisk tid. Å lese om hvordan andre takler slike omveltninger og tap og finner lyspunkter der alt synes mørkt er en berikelse, og det er imponerende hvordan man greier å reise seg opp og gå videre uten å synke ned i bitterhet og selvmedlidenhet. |
| |