I fiendens vold
Flammedans 37, Jane Mysen
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-32162-8
254 sider
Anna og familien er fortsatt på reise, og det verst tenkelige skjer når Janus og Valentino dukker opp. Sigøynerne er fulle og truer dem med skytevåpen. Ungene er vettskremte, hundene knurrer. Situasjonen er livsfarlig, men Anna tror hun har funnet løsningen. Så går alt galt ...
- Nikolai finner meg, hvisket hun. - Han er her hvert øyeblikk.
- Hørte du, Valentino? Janus lo. - Krøplingen er her hvert øyeblikk. Jeg blir så redd at jeg holder på å pisse på meg.
- Dukker Nikolai opp, tar jeg øksen og hogger beinet av ham, sa Valentino. - Da blir det ikke mye igjen av den karen, fortsatte han. - Om du vil ha henne nå, kan jeg gå ut.
Janus reiste seg og grep fatt i geværet. Anna begynte å få panikk. - Hva er dere egentlig ute etter? Slipp meg, og jeg kan gi dere det dere vil ha.
- Det er snilt av deg å gi oss et slikt tilbud, men vi har allerede det vi vil ha, hvisket Valentino og kysset øret hennes.
Forrige bok slapp midt i en farefylt situasjon, og i bok nummer 37 fortsetter denne scenen å utspille seg. Her er det dramatikk fra første side, men også indre tankeliv og kvaler gjør seg gjeldende i de påfølgende kapitlene. En ny karakter trer inn i serien og forårsaker blandede følelser, og forholdet mellom Turid og sognepresten er fortsatt preget av uro. Flere av karakterene går rundt med vanskelige tanker og har noe usnakket og uoppgjort med hverandre, eller de opplever små kilende blaff av forelskelse eller stikk av sjalusi og savn.
Spenningen er aller mest tilstede på det personlige planet denne gangen, men det minsker på ingen måte det nødvendige drivet framover. Indre liv og mellommenneskelighet kan være vel så interessant og oppslukende istedet for å lesse på med ytre dramatikk og store begivenheter.
Anna og familien hennes har alltid beholdt særegenheten, de har aldri blitt "vaskeekte" bønder selv om de i perioder har vært bofaste. Men når man igjen får ta litt sterkere del i taterlivet, -kulturen og reisingen etter flere bøker i ro, så gløder det noe ekstra av boksidene. Og jeg leser gjerne enda mer av det som er ekstra unikt for disse kjære karakterene og serien. Horisonten min når det gjelder de reisendes tradisjoner og liv gjennom både hverdag og fest har blitt kraftig utvidet siden bok 1.
Innsiktsfulle og levende skildringer sammen med et bredt følelsesregister, framgang og noen knuter som gres ut eller er på god vei til å bli løst rekker godt denne gangen. Selve avslutningsscenen er forsåvidt uventet når det gjelder art, men vitebegjærligheten fram mot neste bok er knyttet til et utall andre konflikter og uløste spørsmål. Akkurat denne spesielle situasjonen ordner seg nok raskt likevel på et eller annet vis.
Karakter:
Lest:
25. - 26. januar 2011
Neste bok:
Uskyldig dømt
Forrige bok:
På reise
