Ildebrann
Sagaen om Sunniva 8, Liv Almendingen
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-33076-7
254 sider
Sunniva får ikke ro på seg før hun finner ut hvorfor lefsene på underlig vis forsvinner fra baksteboden. I den travleste tiden mot jul mottar hun et mystisk bud fra prestegården, og overraskelsen er stor når hun skjønner årsaken. Gjennom vinterdagene gnager den evige uroen dem alle - at noen skal være uforsiktige med varmen, så det oppstår ildebrann ...
"Hvorfor ligger du her?" gispet Johan. "Du har vel ikke gjort deg ille?"
Sunniva reiste seg skjelvende. Hvor lang tid hadde det gått? Kroppen hennes var gjennomkald og lemster, og hun så at det hadde tatt til å mørkne ute.
"Jeg må ha falt i uvit," mumlet hun hest. "Det er så lenge siden jeg har sovet, og jeg var så trett." Gråten boblet over i henne. "Jeg fant vuggen du laget," hikstet hun. "Den er så vakker."
Bok nummer 8 i serien er også innholdsrik og variert. Sunniva får igjen merke livets skyggesider på kroppen, men her er det i tillegg lagt inn en liten tvist i historien som forhåpentligvis vil tre i kraft om ikke så lenge. Nok en ting å se fram til! Samtidig får vi lese om dagliglivet i Miklagard, oppbrutt med noen kapitler om Anders, Ragnhild og Petrine. Her er mye godhet og hjertevarme å få lese om, men igjen er det Sunniva selv og hennes liv som i lengden er mest spennende - med unntak av noen kapitler i slutten av boka der Ragnhilds historie virkelig topper seg som aldri før, idet flere store hendelser utspiller seg samtidig! Nå er det der mye av spenningen ligger for min del, og forhåpentligvis går noen ønsker i oppfyllelse snart!
Boka er like velskrevet som alltid, og årene etter svartedauden blir igjen levende mellom de 254 boksidene. Skal jeg ønske meg noe til neste bok må det være at noen av de løse trådene snart samles og at vi får noen endelige avgjørelser i noen konflikter. Det er så mye jeg er spent på å lese om, og det er jo egentlig ikke noe problem i og for seg at interessen fortsatt er sterkt tilstede - så lenge ting ikke trekkes ut for lenge og dermed dabber av. Det har det heldigvis ikke gjort ennå, selv om jeg begynner å bli utålmodig. Likevel er bøkene lesbare og flotte, middelalderen har virkelig satt kloa i meg i løpet av dette året som jeg har fulgt serien.
Cliffhangeren er ikke fullt så uventet denne gangen i og med hendelsene rett forut for den, så det er først og fremst andre ting som gjør at det skal bli godt å få neste bok i hendene snart og få lest videre i sagaen om Sunniva Persdatter. Godt det ikke er så veldig lenge til. At bøkene utgis med kun 6. ukers mellomrom er en hyggelig bonus for oss lesere.
Karakter:
Lest:
2. - 3. juli 2010
Neste bok:
Attganger
Forrige bok:
Hjertemerket
