Ildsverdet

Heksemesteren 9, Margit Sandemo

Bladkompaniet, 1993
ISBN: 82-509-2933-0
251 sider

To mektige fiender fra hver sin leir satte alt inn på å stjele den blå safiren fra Dolg, heksemesteren Móris sønn. Da begge visste at Dolg var godt beskyttet, bestemte de seg for å ta et gissel for å sikre seg stenen. Det naturligste offeret var Taran, Dolgs nå voksne lillesøster.

Ingen visste at Taran hadde fått en ny skytsengel, en hjelper som kunne beskytte henne mot alt - bortsett fra mot henne selv...

Taran får en ny hjelper i denne boka, etter at alven som først passet på henne finner oppgaven for besværlig. Taran er nemlig ikke den letteste å hanskes med, med sine viltre innfall og påfunn! Derfor får hun istedet nesten-engelen Uriel som beskytter, noe som bringer inn flere morsomme situasjoner i boka. Dialogene mellom de to er herlige, og Uriel er søt da! Spesielt etterhvert som han "tør opp" og forholdet mellom dem utvikles!
Det er også morsomt å lese mer om Danielle, Rafael, Villemann og Taran som nesten voksne, selv om hovedfokuset i denne boka er på Taran. Dessuten dukker det opp en gammel kjenning fra Sagaen om Isfolket også i denne boka, noe som var et gledelig gjensyn, selv om det først føles litt merkelig at de to historiene blandes sammen. Men jeg er glad for at det skjer, for det er en av favorittene mine fra Isfolket som skrives inn!

En ny fiende dukker også opp i kampen om den blå stenen, øglemannen Sigilion, kongen over silinene. Og gjennom han og små ledetråder om hans historie får vi vite bittelitt mer om forhistorien til de tre steinene, selv om det ikke er så mye. Flere avsløringer kommer nok i neste bok tenker jeg, når vi får vite hva Dolg, Tiril og Móri har opplevd på Island. Men selv om det ikke er store avsløringer og at selve hovedhistorien går fremover, så synes jeg likevel at boka var veldig underholdende og god.

Karakter:


Lest:
16. - 17. juni 2008

Neste bok:
Dvergemål

Forrige bok:
Rittet mot vest